Kylling-suksess ved hjelp av restaurantbransjen

Det er over 25 år siden Arnt-Harald Stange ikke rakk å slakte kyllinger innen normaltid. - De ble kjempestore, forteller han, to-tre kilo og kjempegode.

Stange, som alltid hadde vært interessert i mat, tok mot til seg og tok med en prøve av sin spesielt velvoksne kylling til kjøkkensjefen på Oslorestauranten D'Artagnan. Anerkjennelsen lot ikke vente på seg og etter hvert gikk ryktene i bransjen om kyllingen fra Stange Gård.

Stangekylling

Når en vanlig industrikylling slaktes etter 29 hektiske dager i bur, veier den ca. 1,2 kilo og har vokst svært fort på grunn av styrken på foret.

Stangekyllingen slaktes når den er omtrent dobbelt så gammel, veier rundt 2 kilo og har vært frittgående innendørs.

- Hemmeligheten bak kyllingen vår ligger i forblandingen som bare består av havre, mais og hvete. I tillegg bremser vi veksten med energien på foret. På den måten vokser våre kyllinger saktere og kjøttet blir bedre, sier Stange.

Opprinnelig var Stangekyllingen frittgående ute, men på grunn av smittefaren måtte de slutte med dette. Allikevel finnes det verken bur eller hønsenetting i driftsbygningen hvor tusenvis av små gule kyllinger, som skal bli til delikatesser om et par måneder, går fritt omkring uten stengsler.

Drahjelp fra restaurantbransjen

I starten brukte ikke Stange en krone på markedsføring, det var det ikke økonomi til.

- Den største suksessfaktoren bak kyllingen vår er nok forholdet vi har hatt til kjøkkensjefene. De har vært med å teste ut forblanding og foringsmåte for å få optimal kvalitet og smak. Vi på vår side har hele veien vært ydmyke for kjøkkensjefenes innspill og hatt evne til å lytte, forklarer Stange.

I dag slaktes det 4-4500 kyllinger hver uke og på kundelista står velrenomerte restauranter som Feinsmecker, Walaker Hotel, Oslo Spiseforretning, Markveien Mat & Vinhus og Statholdergaarden for å nevne noen.

Les mer om Stange Gård og produksjonen i Horeca nummer 6.