RieslingVinmarker

Tyskland seiler videre

Hvitvinsmarkedet i Norge er dominert av Tyskland og Frankrike. De to landene sto for 60 prosent av hvitvinssalget på Vinmonopolet i juni 2012.

Publisert

Tyskland og Frankrike dominerer hvitvinsmarkedet i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Tyskland og Frankrike dominerer hvitvinsmarkedet i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Norge er i en særstilling når det gjelder innkjøp av viner fra marginale dyrkningsområder som gir druene mer syrlighet og karakter. Fra varmere breddegrader er som oftest vinene mer fruktdrevne, mindre naturlig syrlige. Tradisjonelt er også vinene influert av overdrevet eikebruk.

Dyr vin til Norge fra Tyskland

Arne Ronold i Vinforum uttalte seg i en artikkel tidligere i år at det tidligere var det mest søtlige og rimelige viner av typen Liebfraumilch, Reiler vom Heissen Stein og Piesporter Michelsberger som toppet salgsstatistikkene, mens utviklingen i perioden 2003-2006 viste en markant endring mot tørr tysk riesling i en høyere prisklasse.

Og utviklingen de siste 5-6 årene har vist samme mønster. Norge er nå nummer seks på den tyske eksportstatistikken (regnet i verdi), og regnet i volum pr innbygger er det faktisk kun svenskene som drikker mer tysk vin enn oss. Men der svenskene fremdeles drikker billige, halvsøte viner, kjøper nordmenn kvalitet. I snitt betaler vi 2,5 ganger så mye (ex-cellars) pr flaske vin som det svenskene gjør.

Tyskland hentet inn norsk vinskribent og vinkelner for å drive informasjon

Tidligere vinskribent i Dagbladet Ken Canaiolo Engebretsen og deleier i Norsk Sommelierutdannelse driver promotering og informasjonarbeid for tyske vinprodusenter gjennom Tysk Vininfo.

Engebretsen forventer en økning på 3-5 prosent i 2012, og legger til at informasjonarbeidet Tyskland gjør gjennom å være representert med norsk kontor vil være en viktig faktor for å oppretteholde salget og interessen for tysk vin i Norge i en kort kommentar.

Ikke helt etter regelverket

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet avviklet nylig dobbeltrollen Engebretsen hadde ovenfor Dagbladets regelverk med umiddelbar virkning. Markussen var ifølge Journalisten.no uvitende om rollen Engebretsen hadde tatt på seg.

I mer enn fem år har Ken Engebretsen skrevet om vin i Dagbladet. Det siste året har han også vært spaltist på temaet.

(kilde http://www.journalisten.no/node/37954)

Nesten bare Riesling til Norge

"

Vinmarker med Riesling. (Foto: Vinofil.no)

Selv om Tyskland kan skilte med andre druesorter og vinstiler enn den hvite, er det Riesling som leder an, røde viner er ofte overeiket etter min smak.

Riesling er en druesort som utmerket klarer seg på egenhånd og det er knapt noen annen druesort som bedre gjenspeiler vinmarken (”terroiret”) i den ferdige vinen. Vel er den en edel drue, og det kan virke overraskende på dens tilhengere at den aldri har blitt hyllet på samme måte som Chardonnay. Men likevel tør jeg påstå at den har en stor tilhengerskare som setter umåtelig stor pris på dens egenskaper.

Riesling benyttes praktisk talt overalt i den vinproduserende verden, men den er først og fremst Tysklands fremste drue hvor den danner grunnlaget for store viner langs Mosel – Saar-Rüwer, Pfalz, Rheingau, Mittelrhein og i Hessishce Bergstrasse.

Men den er også en meget viktig drue i Alsace i Frankrike, hvor den plasseres øverst på rangstigen. Reiser vi lengre østover i Europa finner vi den blant annet i Østerrike og Ungarn. Riesling trives spesielt godt i områder med kjølig klima, noe Tyskland og Alsace er spesielt gode eksempler på.

Men den kan også finne seg til rette utenfor Europa, i varmere områder. Et godt eksempel er Australia (Clare Valley og Eden Valley), som regnes som den fremste eksponent for denne druen utenfor Europa. For og nå sitt høyeste potensial krever Riesling perfekt, beskyttede sydvendte skråninger der hver eneste solgløtt kan benyttes.

Egenart

Høstingsutbyttet bør nok holdes relativt lavt, men selv der finnes store variasjoner, som eksempel at avkastningen i Mosel-Saar-Ruwer ligger betydelig høyere enn i Rheingau.

Den er kjent som druen som bevarer sin egenart, selv under ulike klimaforhold. Resultatet gjenspeiler et bredt spekter av stilarter som spenner fra helt knusktørr til intens edelsøt vin. Fargen kan være fra blekgul med grønnskjær til delikat gyllengul.

Powered by Labrador CMS