Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Åpenhetsloven er her – kan styremedlemmer risikere ansvar for brudd?

Mange virksomheter i bransjen strever med åpenhetsloven. De strever med å forstå hvordan internasjonale menneskerettigheter er relevante for hotellene eller restaurantene, hvilke konkrete plikter de har og ikke minst hvordan de skal gjennomføre aktsomhetsvurderingene.

Vil styrene etter hvert også streve med mulige ansvarssaker etter brudd på åpenhetsloven?

Denne saken er skrevet av Ole André Oftebro i CMS Kluge Advokatfirma.
Denne saken er skrevet av Ole André Oftebro i CMS Kluge Advokatfirma.

Om lag 9000 virksomheter er direkte omfattet av åpenhetsloven, og enda flere mindre selskaper berøres indirekte ved å være del av leverandørkjeden til de større. Som advokater har vi bistått store og små aktører, blant annet innen horecabransjen, retail, shipping, leverandørindustrien til oljeindustrien, eiendom og elektronikk. Spørsmålene vi får er bemerkelsesverdig like, på tvers av bransjer og uavhengig av virksomhetenes størrelse, og de knytter seg i stor utstrekning til at åpenhetsloven er soft «law made hard».

– Hva betyr disse vage formuleringene om internasjonale menneskerettigheter for selskapet vårt?

Ventet regulering i EU

EU behandler for tiden et forslag til aktsomhetsdirektiv som vil gjelde for store virksomheter i medlemslandene. Direktivforslaget inneholder egne regler om bærekraftig virksomhetsstyring og styreansvar, som går vesentlig lenger enn åpenhetsloven. Blant annet innebærer direktivforslaget en selvstendig aktsomhetsplikt for ledelse og styre i omfattede selskaper.

Selv om ikke åpenhetsloven har tilsvarende regulering, er det ikke utenkelig at styremedlemmer kan risikere ansvar for brudd på den norske loven.

Lovgiver har urealistiske forventninger til kunnskap om menneskerettigheter

Flere av virksomhetene vi bistår, etterlever allerede OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I slike tilfeller er arbeidet med å implementere åpenhetsloven begrenset til de nye og særnorske reglene om redegjørelse og informasjonsplikt. Det store gross av omfattede virksomheter har imidlertid langt mindre kompetanse, og etter vår oppfatning stiller lovgiver urealistisk høye kunnskapskrav til norske virksomheter. I forarbeidene uttrykker for eksempel departementet at det «forventes fortsatt at alle virksomheter kjenner til og følger UNGP og OECDs retningslinjer. Denne forventningen gjelder både for dem som omfattes av lovens virkeområde og dem som faller utenfor.» (Prop. 150 L (2020–2021) side 31.)

Vi er sikre på at denne forventningen ikke er i samsvar med virkeligheten. Små og mellomstore virksomheter er opptatt av å utvikle og levere produkter eller tjenester, sikre arbeidsplasser og gjerne også generere et visst overskudd. Kunnskapen om FNs Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er neppe større blant bedriftsledere enn blant befolkningen generelt.

Aktsom uaktsomhet?

I norsk rett vil et eventuelt erstatningsansvar mot selskapets styre eller daglige leder hjemles i alminnelige erstatningsregler og/eller aksjeloven § 17-1. Bestemmelsen i aksjeloven hjemler også erstatningsansvar for medvirkere, og er særlig aktuell for morselskaper i konsern.

At åpenhetsloven ikke har særskilte bestemmelser om styreansvar, innebærer at man ikke kan konstatere noe én-til-én-forhold mellom brudd på loven og erstatningsansvar. Brudd på informasjonsplikten etter åpenhetsloven vil for eksempel normalt ikke utløse erstatningsansvar eller risiko for styreansvar.

Noe mer komplisert er bildet når det gjelder aktsomhetsvurderinger etter loven. Plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger er selve kjerneforpliktelsen når det gjelder selskapers plikt til å respektere grunnleggende menneskerettigheter. Aktsomhetsvurderinger innebærer at selskaper skal kartlegge, forebygge, begrense og gjøre rede for hvordan de håndterer eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet.

Grunnvilkåret for å kunne kreve erstatning er normalt uaktsomhet – dvs. at skadevolder kan klandres for den skadevoldende handling. Aksjeloven § 17-1 oppstiller også en aktsomhetsplikt, ved at «daglig leder, styremedlem, (…) erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt».

Spørsmålet er derfor om brudd på plikten til aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, lettere vil medføre at vilkåret om uaktsomhet etter aksjeloven § 17-1 anses oppfylt. Vi tror svaret er ja, da det generelt er krevende å hevde at uaktsomhet i én sammenheng er aktsomt i en annen.

Plikten til å utføreaktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven har et annet formål enn det virksomheter kanskje typisk forbinder med aktsomhetsvurderinger. Kommersielle aktsomhetsvurderinger vurderer hovedsakelig risiko for virksomheten selv, som for eksempel finansiell risiko og omdømmerisiko, og virksomheten er opptatt av å opprettholde eller forbedre markedsposisjonen, konkurransesituasjonen og tilsvarende. Etter åpenhetsloven skal aktsomhetsvurderingene derimot knytte seg til risiko for negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og virksomhetens tilknytning til konsekvensene.

Neppe overhengende risiko

Etter åpenhetsloven skal aktsomhetsvurderingene forankres i selskapet, og ledelsen og styret må sette seg inn i forpliktelsene loven innebærer. Styrene kan med andre ord ikke delegere ansvaret nedover i organisasjonen og derved forvente at de selv er ansvarsfri.

Per i dag er det likevel neppe noen stor risiko for erstatningskrav mot styret eller daglig leder. Bakgrunnen for dette er at uaktsomhet ikke er tilstrekkelig for å kreve erstatning. I tillegg må det påvises en påregnelig årsakssammenheng mellom uaktsomheten og skaden og et økonomisk tap. Også praktiske, rettslige og økonomiske hindre gjør at risikoen for erstatningskrav neppe er overhengende. Det skal for eksempel svært mye til for at en kaffebonde i Tanzania retter krav mot et norsk selskap på grunn av manglende «levelønn».

Rettsutviklingen er imidlertid i utvikling, og vi ser ikke bort fra at vi i fremtiden vil se erstatningskrav mot styremedlemmer som følge av manglende etterlevelse av plikten til å respektere grunnleggende menneskerettigheter.

Inntil videre er anser vi risikoen for tap av tillit og renommé i markedet, og ev. overtredelsesgebyrer fra Forbrukertilsynet, som langt viktigere risikofaktorer. Historien har vist oss at det kan koste virksomheter dyrt å ikke være sitt ansvar bevisst.

CMS Kluge Advokatfirma kjenner horecabransjen

Har du juridiske spørsmål om arbeidsforhold eller annet vedrørende din virksomhet? Ta kontakt med oss for en gratis og uforpliktende samtale. Les mer på Kluge.no.

Ole André Oftebro

Partner

ole.andre.oftebro@cms-kluge.com

Tlf.: 97 56 74 32

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS