Ny lov om vaktvirksomhet

I den nye loven om vaktvirksomhet har Stortinget ikke bare latt loven omfatte tradisjonelle vaktselskaper, men også latt den omfatte såkalt egenvakthold.

ct_admin

Publisert onsdag 16. september 2009 - 10:20

Det er grunn til å gratulere vaktbransjen som gjennom denne loven kommer til å øke sine markedsandeler betydelig idet loven vanskeliggjør eget vakthold. Dette var kanskje ikke Stortingets intensjon, men man skal ikke se bort fra at vaktbransjen har sett potensialet som ligger i loven.

Krav om nye tillatelser

Kort fortalt innebærer loven at det stilles vesentlig strengere krav til de som skal drive vakthold. Ikke bare innskjerpes vandelskravene for de personer som er vakter, vandelskravene vil også omfatte eiere og andre sentrale personer.

For serveringssteder er dette kanskje ikke en stor overgang da man allerede har vandelskrav knyttet til sentrale personer gjennom serverings- og alkoholloven. På den annen side innebærer loven at de serveringssteder som har vakter må søke en ny tillatelse (hvor mange er det allerede i dag?). Dertil er det ikke gitt av vandelskravene er sammenfallende.

Mer vesentlig er at det for å være vakt nå vil bli stilt betydelige krav til utdannelse. Kravene er såpass betydelige at de kan være vanskelige å oppfylle for ansatte på serveringssteder. Løsningen vi da i større grad enn tidligere bety at man blir avhengig av innleie fra vaktselskaper.

Virksomheter som har vakter i sin tjeneste blir også pålagt en årlig rapporteringsplikt som innen utløpet av mars skal sendes til ”tillatelse- og kontrollmyndighetene”.

Hva er egenvakthold?

Spørsmålet er foreløpig ikke avklart, men loven opplyser at spørsmålet skal behandles i en egen forskrift.

Frem til nå har politiet, i det minste i enkelte saker, lagt seg på en linje som tilsier at ethvert serveringssted faller inn under lovens ordlyd.

Eksempelvis kan nevnes en sak fra egen praksis hvor et serveringssted ble ilagt en bot på kr. 20.000,- for bruk av uautorisert vakt. Det faktiske forhold var at restaurantens hovmester hadde anmodet en gjest om å forlate lokale på grunn av at han hadde begynt å duppe med hodet antakelig som følge av alkoholinntaket. Gjesten fulgte oppfordringen uten diskusjon. Politiet hadde imidlertid overhørt episoden og begrunnet forelegget med at hovmesteren hadde opptrådt som vakt. Det hører med til historien at forelegget ikke ble betalt og at påtalemyndigheten ikke tok ut tiltale i saken. Derimot foreligger det uttalelser fra Politidirektoratet som peker i retning av en streng fortolkning av hvilke oppgaver restaurantansatt kan utføre uten å være godkjent vakt. Bransjeorganisasjonene må derfor nå ta opp hansken å lobbe departementet dersom man ikke ønsker at alle ansatte på serveringssteder skal falle inn under vaktbegrepet.