Bjørn B Jacobsen (70), som har skrevet denne kommentaren, er én av Norges mest erfarne reiselivsstrateger, produsent av events og begivenheter, og tidligere journalist.
Han kommenterer utviklingen i reiselivet og besøksindustrien, både her hjemme og internasjonalt. Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens mening.
Hvorfor opplever Lofoten
negativ presse år etter år? Hvorfor løser ikke regionens ledere problemene, i
stedet for å skylde på mediene? Det hele virker noe hjelpeløst.
Med reiselivssjef Line Renate
Samuelsen i spissen, er sommerens tale fra Lofoten at mediene ikke tar ansvar,
samtidig som stortingspolitikerne etterlyses. Det etterlatte inntrykket av
Lofoten er vanskelig å karakterisere som annet enn reiselivssjefens og
Lofot-kommunenes tafatthet.
Senest lørdag gikk
reiselivssjefen i rette med Lofotpostens sjefredaktør i et innlegg i avisa, der
hun forsterket kritikken hun har kommet med i hele sommer, at det er mediene
som er problemet, ikke reiselivssjefen og Destinasjon Lofoten. Samuelsen liker
ikke at Lofotpostens redaktør er kritisk til hvordan hun og Destinasjon Lofoten
Arbeider.
Mediene
utvikler ikke turisme
Hvorfor opplever Lofoten negativ presse år etter år? Hvorfor løser ikke regionens ledere problemene, i stedet for å skylde på mediene? Det hele virker noe hjelpeløst, skriver Bjørn B. Jacobsen i denne kronikken.Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Det er greit å minne
reiselivssjefen om at det ikke er noen norske medier som har bedt eller
instruert Lofoten om å satse stort på turisme. Det foreligger heller ikke noe
stortingsvedtak, meg bekjent. Det er Lofoten selv som de senere år har satset
på turisme som en farbar og økonomisk lukrativ vei å gå. Betydelig turisme
genererer kolossal lokal verdiskapning. Ikke bare i Lofoten, men mange
destinasjoner og regioner er avhengige av inntektene turismen skaper for
samfunnsregnskapet.
Fattige
Lofoten-kommuner
Hauklandstranda i Lofoten.Foto: Colourbox.com
Joda, vi vet at to av de seks
kommunene i Lofoten, Vågan og Moskenes, er på Robeklista. De er i økonomisk
ubalanse og derfor underlagt statlig kontroll. Men, punkterer jeg på sykkeltur,
fikser jeg dekket selv. Jeg roper ikke etter noen. En noe hjelpeløs metafor vil
kanskje reiselivssjefen mene, men det er akkurat slik jeg leser Lofoten; noe
hjelpeløs og ute av stand til å rydde i egen hage. Er turismen delvis punktert,
er det fånyttes å rope etter stortingspolitikere. Lofotens fremganger er i
aller høyeste grad er en ønsket og villet lokal utvikling.
Meningsløse
politiker-rop
Stikkene til mediene, og
ropene etter stortingspolitikerne, blir derfor meningsløse. At tabloidene ofte
har oppblåste titler, er mediehverdagen vi lever i nå. Deal with it, som vi
sier på nynorsk.
Det Lofoten kan ha, og bør ta
regi på, er hvordan de de selv kommuniserer med omverden, med hvilket innhold
og styrke. Som strategirådgiver i flere tiår, ikke minst innen
media-kommunikasjon, synes jeg det er rart at et så betydelig
opplevelsesprodukt som Lofoten, kløner det til, med en reiselivssjef som lar
seg irritere over forhold hun burde håndtert langt bedre.
Lofoten
må involvere riktige instanser
Reine er et svært populært reisemål i Lofoten.Foto: Colourbox.com/Galyna Andrushko
Tiden er overmoden for
Lofoten til å løse problemene, og involvere instansene som har ansvar her: De seks kommunene som utgjør region Lofoten, Nordland fylkeskommune som i likhet med
alle andre fylkeskommuner sier at reiseliv er et satsingsområdet, og Statens
Vegvesen med ansvar for veinettet, bortsett fra de lokale kommunale veiene.
Lofoten er én av 18
strekninger med nasjonal turistveg-status, men hvor mye bidrar Vegvesenet med?
Hvor mange parkeringsplasser har de anlagt, eller hvor mange toaletter har de
satt opp langs den nasjonale turistveien som går tvers igjennom hele Lofoten?
Märtha & Durek
på do?
Av de seks milliardene som er
totalbudsjettet for å utvikle «Nasjonale Turistveger», burde det være en smal
sak å sørge for at denne strekningen, som til de grader eksponert for mangel på
toalettfasiliteter, ble kraftig oppgradert uten at arkitekter og kunstnere
måtte kobles inn.
Må du på do er ikke kunstnerisk utførelse det første du
tenker på, men et ryddig toalett med en dør som kan låses, toalettpapir og
gjerne et bilde av kongeparet på veggen, slik det skal være på et norsk utedo, alternativt
et bilde av Märtha og Durek, hvis ytterligere presseomtale, nasjonalt og
internasjonalt er ønskelig.
Hvorfor
forstår ikke reiselivssjefen kritikken?
Utsikt fra populære Reinebringen.Foto: Colourbox.com/Galyna Andrushko
Reiselivssjefen ser ikke ut å
bry seg om kritikken som har kommet i sommer. Hun fortsetter å hamre løs på
mediene. Lørdag i Lofotposten, etter sjefredaktørens kommentar der han
etterlyser handling. Hun skriver: «At Lofotpostens redaktør ikke liker mine
utspill om medias ansvar for beskrivelsen av turistsituasjonen i Lofoten, betyr
ikke at jeg ikke tar problemene vi står ovenfor på alvor».
Hadde reiselivssjefen tatt
problemene på alvor, og jeg gjentar; problemer som har pågått over år, burde
man forvente at problemene fant en løsning, men det virker ingenlunde slik.
Tvert i mot ser problemene ut til å forsterke seg.
Lofoten
er ikke Stortingets ansvar
Mediene har selvfølgelig ikke
noe som helst ansvar for situasjonen i Lofoten. Tvert om skal reiselivssjefen
og hele besøksnæringa være glade for at mediene setter fokus på det Lofoten
burde fått kontroll på for lenge siden.
«Vi er
nemlig avhengige av at stortingets politikere snarest kommer på banen, og
bidrar til at Norges sterkeste internasjonale merkevare ikke revner..», skriver reiselivssjefen lørdag.
Det er sterk kost at
reiselivssjefen frykter at merkevaren Lofoten skal «revne». I denne
erkjennelsen er det en oppsiktsvekkende ansvarsfraskrivelse å tro, at
stortingspolitikere skal rykke ut fordi det er deres ansvar at Lofoten ikke
handterer egne problem. Rent politisk ligger dette på Lofoten-kommunene selv,
på Nordland fylkeskommune og på Vegvesenet. Instanser som må engasjere seg
operativt for sammen med næringa å legge forholdene best mulig til rette.
Hvem
drar lasset i Lofoten?
Innlandet, en region jeg har
jobbet med i mange år og kjenner godt, er Norges ledende fylke på
året-rundt-fritidsturisme. Her er fylkeskommunens administrative og politiske
ledere både på banen og på ballen. Noen av landets mest profilerte
destinasjoner som Lillehammer, Trysil, Hafjell, Kvitfjell og Beitostølen,
handterer sine egne utfordringer. Ikke minst fordi sterke motorer som SkiStar
(Trysil og Hemsedal), og Alpinco (Hafjell, Kvitfjell, Oppdal), drar et
betydelig lass.
Hvem er motorene som drar
lasset i Lofoten? Kommunene er små, og to av dem er altså på Robeklista. Har du
ikke penger så har du ikke penger, og som bankene forteller deg når du søker
lån; ambisjonene må stå i forhold til kronene du har til rådighet. Lofoten kan
ikke satse på turistisk verdensherredømme, hvis eierne er 6 kommuner med svak
økonomi. Tid for time out og rekonstruksjon?
Lofoten
har selv ansvaret
Medier skal selvfølgelig være etterrettelige i sin rapportering,
alltid, uansett tema. Men det er naivt å tro at mediene, verken norske eller
utenlandske, har noe som helst ansvar for bildet som tegnes av Lofoten, at
dette bildet er det samme som reiselivssjefen eller besøksnæringa nødvendigvis ønsker.
Vi kaller det profilgap; avstanden mellom bildet en virksomhet ønsker å
etablere, versus det reelle bilde omverden har, av Lofoten i dette tilfellet.
Medieomtalene har ikke ramlet inn fra intet. De skyldes de facto en
problematisk situasjon. Ansvaret ligger derfor til en hver tid hundre prosent
på virksomhetens ledelse, ikke på mediene eller andre.
Alle
unner vi Lofoten suksess
"Lofoten er blitt en helårsdestinasjon. Og
den viktigste internasjonale turistmagneten for Norge. Når internasjonale
turister kommer til Lofoten, besøker de også andre steder i Norge. De legger
igjen milliarder av kroner.» - skriver reiselivssjefen.
Alle unner vi Lofoten suksess. Så er nok påstanden om «den viktigste
turistmagneten for Norge» en smule høy og mørk. Vi har mange destinasjoner og
opplevelser med høyt besøksvolum og sterk attraktivitet. Sterkest økning
har Oslo, som uansett er Norges vår viktigste hub for innkommende turisme, av
nettopp kolossal betydning for hele reiselivs-Norge, Lofoten inkludert.
Som Kennedy sa..
La oss håpe Lofoten får orden i egen hage, og at reiselivssjefen i
stedet for å brenne energi på norske og utenlandske medier, heller drar i gang
en revitalisering med mål om å gi Lofoten langt bedre infrastruktur enn
tilfellet er i dag.
Jeg skal ikke servere bastante råd til Lofotens politikere og ledere,
men kanskje denne Kennedy-inspirerte devisen kan være en god start for et mer harmonisk Lofoten fremover:
«Spør ikke hva Staten kan gjøre for deg, men hva
du kan gjøre for Lofoten!»