Storhusholdning 2015 2016
Storhusholdning 2015 2016

Storhusholdningsmarkedet – god vekst i 2014

Det totale innkjøpet i storkjøkkenmarkedet ble 23,6 milliarder kroner i Norge i 2014.  Innkjøpet av mat og drikke økte med fem prosent i fjor, akkurat som det gjorde i 2013. I den siste femårsperioden har innkjøpet i horecamarkedet steget med 24 prosent.

Publisert

Den årlige rapporten om det totale innkjøpet i storhusholdningsmarkedet fra Flesland Markedsinformasjoner viser at hotellene økte sitt innkjøp av mat og drikke med ca. seks prosent i verdi i 2014. De fire første månedene av året startet svakt med nedgang i antall overnattinger – etterfulgt av åtte måneder med vekst. Økningen i antall overnattinger på årsbasis ble 3,7 prosent. Det manifesterer seg i en vekst på antall måltider som spises ute, - om ikke nødvendigvis bare på overnattingsstedene.

Prisen for losji – har ingen vekst. Det etterspørres i økende grad også rimelige overnattinger. Det er også verdt å merke seg at det er utenlandske statsborgere som representerer den største veksten i antall overnattinger, og avleder innkjøp til storkjøkken generelt.

Restauranter og kantine

Restaurantene økte sine innkjøp med ca. seks prosent i 2014. Det har også vært vekst i antall aktører gjennom flere år. «Lette serveringstilbud» som eksempelvis kaffebarer, er økende, og medvirker sterkt til måltidsantallet og konsum utenfor hjemmet, er økende.

Kantine-/catering-markedet har en vekst på fem prosent i forhold til året før. Institusjonsmarkedet har en vekst på ca. 1 % - altså lavere enn prisstigningen.

Tendensen er som tidligere: Som følge av mer effektiv sykehusbehandling og mer omsorgsinnsats i hjemmene, samt nedbygging av forsvaret, vil denne delen av markedet ikke ha noen realvekst.

Distribusjonen til storhusholdningsmarkedet via grossist øker fortsatt. Grossistandelen er nå på 50 prosent. Det er altså fremdeles et betydelig volum som er direktedistribuert.

Stor vekst for kjøtt

Kjøtt har god vekst i storhusholdningsmarkedet. Vareområdet har en verdivekst som er litt høyere enn den generelle veksten. Volumet øket med fire prosent. I 2014 var det kjøtt som øket mest sett i forhold til fisk og skalldyr. Året før var det omvendt.

Sissel Flesland.

Rødt kjøtt har hatt en vekst på sju prosent i verdi. Stykket kjøtt har en kraftig økning. Det er svinekjøtt som har størst vekst, drevet av lavere pris enn kjøtt fra andre dyr og til dels «slow cooking» trenden.

Biffer og fileter av okse står sterkt og øker videre. Det lille nedgangen vi noterte i fjor var ikke av varig karakter. Steker, som presumtivt skulle være «bra kjøttstykker», har svak utvikling, - uansett dyr. Pålegg øker også. Hotellfrokostene preges i økende grad av rimeligere typer kjøttpålegg, det vil si mer av rimeligere varianter av skinke fremfor pålegg av storfe. At tapas fortsatt er populært, kan vi se på det store salget av kjøttboller og spekemat.

Hvitt kjøtt øker med ca. ni prosent i verdi. Dagligvarehandelen merket nedgang i salget av hvitt kjøtt fra uke 48 i 2014 som følge av antibiotika resistente bakterier i kyllingen (Kinolon resistens). Det er ikke noe som tyder på en tilsvarende reaksjon i storhusholdningsmarkedet. - Som for rødt kjøtt, - øker omsetningen av kjøttboller (laget av hvitt kjøtt) kraftig. Innkjøpet av salatkjøtt fra kylling, har også sterk økning.

Fisk og skalldyr øker videre

Veksten er nær 5 % siste år. Det kan være verdt å merke seg at hvit fisk øker mer enn rød fisk – både i ferske og fryste utgaver. – God tilgang på hvit fisk (særlig skrei) og en gunstige kilopris-utvikling for hvit fisk enn laks, - kan være en vesentlig del av årsaken.

I tillegg gjenspeiles sannsynligvis forbrukerønske om at et restaurantmåltid skal være annerledes en hverdagsmat. – Det velges måltider og fiskeslag man spiser minst av i hjemmet. – Altså «noe annet» enn laks, sier Sissel Flesland og minner om at Storhusholdningsmarkedet alltid har vært et nyhetsorientert markedet eller arenaen hvor «annerledes-mat» prøves – ikke minst fordi maten er profesjonelt tilberedt.

Det er fortsatt god vekst i storhusholdningsdelen av sushimarkedet og dette bidrar også til øket innkjøp av fisk og skalldyr.

Skalldyr og muslinger øker innkjøpsverdien med sju prosent. Mens «skalldyr-segmentet» - stadig preges av større innslag av dyre produkter som kongekrabbe, hummer og sjøkreps – øker andel av rimelige varianter på i «musling-segmentet». Innslaget av blåskjell er stort og tilgangen er mer regulær enn for mange andre sjømatprodukter – altså blir det mulig å spikre blåskjell på menyen i stadig flere restaurantkjeder.

Øker også

Drikkevarer, faste meierivarer og tørrvarer øker omtrent jevnt med totalmarkedet, mens den lille gruppen ferdigretter og pizza er den gruppen som øker mest. Her er det blant annet fingermat som brukes mye til tapasretter som stikker seg ut.

For bakervarer er verdiveksten på ca. tre prosent. Fryste kaker og langtidsholdbare bakervarer står for veksten. Croisanter og wienerbrød serveres i økende grad som en del av hotellfrokostene. Kaffebarene bidrar også med vekst for denne type produkter, i tillegg til små fryste kaker som eksempelvis eclairs og og cookies.

– Langtidsholdbare bakervarer øker mye. Knekkebrød har lenge vært en vinner og fortsetter veksten. Nå øker også «vanlig brød» med lang holdbarhet kraftig, sier Sissel Flesland.

– Forbruker har akseptert produktene gjennom tilvenning fra dagligvarehandelen. Et annet moment er at bransjen generelt har økt fokus på miljø og herunder mål om å kaste mindre mat. Langtidsholdbare brødvarer blir sånn sett en positiv bidragsyter i dette arbeidet samtidig som det gir bedre økonomi, sier hun.

Fremtid

2014 var et godt år for storhusholdningsmarkedet.

– Men i få tilfeller har uttrykket «spist er spist» større berettigelse enn i dette markedet, sier Sissel Flesland.

Storhusholdningsmarkedet gir et komplett bilde over utviklingen i samfunnet vårt, og svinger raskere i takt med samfunnsutviklingen enn noe annet marked som jeg kjenner til. Det er et vanskelig marked å spå, men vi forsøker allikevel å gi en prognose for utviklingen fremover. For tiden ser det lovende ut, men vi får spare på kraft utrykket «all time high» til 2015 er ferdig.

– Vi kalkulerer med en vekst på ca. seks prosent i rapporten for 2015, riktignok med store variasjoner for de forskjellige varegruppene, sier Flesland.

Les mer i magasinet Horeca (nummer 3 2015)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

"
Powered by Labrador CMS