Seniorforsker Sissel B. Rønning leder Nofimas forskning på cellebasert landbruk. (Foto: Joe Urrutia, Nofima)
Seniorforsker Sissel B. Rønning leder Nofimas forskning på cellebasert landbruk. (Foto: Joe Urrutia, Nofima)

Norsk satsing på ny matteknologi

Globale private investorer investerer store summer i såkalt cellebasert landbruk.

Publisert

Det handler om en ny måte å produsere tradisjonelle landbruksprodukter, som kjøtt, melk og egg, ved bruk av moderne bioteknologi.

Nofima og Norge er plassert på kartet

I Norge satser Nofima, og et nytt stort forskningsprosjekt fikk nylig finansering.

I 2013 ble den første hamburgeren basert på lab-dyrket kjøtt produsert og servert. I Norge startet forskningen på lab-dyrket kjøtt for fullt i 2018. Forskningen ble ledet av seniorforsker Sissel Beate Rønning i Nofima, og finansiert av Norges forskningsråd. Dette var det første åpent tilgjengelige forskningsprosjektet på området.

Målet om å utvikle teknologi for å dyrke muskelceller fra storfe, og å utnytte restråstoff fra matindustrien som vekstmedium for cellene, ble langt på vei nådd.

Nofima og Norge er plassert på kartet som et av de fagmiljøene som er i stad til å dyrke kjøtt basert på celler som utgangspunkt. Sissel og hennes kolleger har klart å dyrke fram små kjøttbiter, og kunnskapen om restråstoff som mat til muskelcellene har kommet betydelig lenger.

Veien videre for Norges satsing på cellebasert landbruk

Nofima-forskere jobber videre med cellebasert landbruk i det strategiske forskningsprogrammet Precision, og i sommer fikk Nofima innvilget et nytt forskningsprosjekt med navnet Arrival, også her blir resultatene åpent tilgjengelige.

– Forenklet finnes det to typer cellebasert landbruk; lab-dyrket kjøtt og presisjonsfermentering. I Arrival vil vi bruke begge til å produsere melk, egg og kjøttproteiner. Vi skal forske videre på hvordan man kan oppskalere cellebasert kjøttproduksjon, og hvilke materialer som egner seg som et slags reisverk for muskelcellene. Vi har allerede gjort noen «reisverk-forsøk», og kan vise til lovende resultater ved å bruke eggeskallhinner, forteller Sissel Beate Rønning.

Hun har bred erfaring fra cellebasert kjøttproduksjon og blir leder også for dette prosjektet.

Innen presisjonsfermentering skal forskerne lage spiselige proteiner for eksempel eggehvite og melkeproteiner ved hjelp gjær eller andre mikroorganismer. Presisjonsfermentering har i årevis blitt brukt innen farmasi, men volumene blir mye større når det er dreier seg om mat. Derfor må råvarene både være rimelige, de må prismessig kunne konkurrere med andre tradisjonelle proteinkilder, som f.eks. soya, og de skal være bærekraftige. For å finne nye proteinkilder ønsker forskerne å teste ut restråstoff, blant annet stivelse fra bønner og havre, samt eggehviter som innsatsfaktorer i prosessen.

– ­ Cellebasert landbruk er en revolusjon innen matproduksjon som kan endre landbruksproduksjon og eierskap, arealbruk, politikkutforming, matvaner og etiske spørsmål. I Arrival-prosjektet skal vi ta forskningen på cellebasert landbruk flere steg videre. Vi ønsker å implementere nye proteinkilder inn i allerede eksisterende matprodukter samt å forberede samfunnet, forbrukerne og næringsmiddelindustrien på de mulige konsekvensene av dette radikale skiftet i måten å lage mat på, forklarer Rønning.

Muskelceller er kresne

– Det interessante i all celledyrking, som dyrking av kjøtt jo er, er innsatsfaktorene, altså maten cellene trenger for å vokse. Muskelceller er kresne, og det vanlige i slik produksjon i dag, er et vekstmedium laget av deler fra kalveblod Det er ikke det minste bærekraftig, og har gjort en del mennesker kritiske til denne typen proteindyrking. Dersom man skal lykkes å skalere denne type teknologier må det derfor utvikles nye, bærekraftige vekstmedier, slår Rønning fast.

En viktig del av forskningen som startet i 2018 har derfor vært å finne frem til et vekstmedium som cellene trives i, og som samtidig er bærekraftig. Nofima-forskerne har utviklet nye teknikker og funnet at både restråstoff fra kylling og slakteblod, eggeskallhinner og eggehvite kan egne seg godt.

Hva synes forbrukere om mat fremstilt i laboratorier?

Skepsisen til et vekstmedium laget av deler fra kalveblod, er bare ett av flere argumenter mot å spise lab-dyrket mat. Blant forbrukere er det en generell, følelsesbasert skepsis, trolig knyttet til at det oppleves unaturlig, som å tukle med skaperverket, leke gud og ikke ha respekt for naturen slik den er, samt at man ikke vet rekkevidden av mulige fremtidige konsekvenser. Et slags Frankenstein-kjøtt. På den annen side er en rekke forbrukere positive. De fremhever gjerne dyrevelferd og bærekraftig matproduksjon som viktige argument.

Det er gjennomført flere internasjonale studier om forbrukerholdninger, og hvordan øke aksepten for lab-dyrket mat. Konklusjonene går i retning av at det er viktig å gi forbrukerne kunnskap om hvordan produksjonen foregår og hvordan de nye teknologiene gjør det mulig å produsere blant annet sunnere kjøtt. I Arrival-prosjektet vil forskerne rette søkelyset mot norske forbrukere, hva de tenker og hvilke egenskaper de ønsker at «det nye kjøttet» skal ha.

Rønning ser fordelene med cellebasert landbruk:

– Denne formen for matproduksjon kan gjøres over alt, presset på dyrkbar mark avtar, overskuddsmateriale – som restråstoff og overskuddvarme fra annen industri – kan komme til nytte, norsk industri kan utvikles i enda en ny retning. Vi kan få økt selvforsyningsgrad på mat i Norge, og vi slipper å ta livet av dyr for å produsere nødvendig protein i form av kjøtt. Men, tillegger hun det er virkelig viktig å være i front. I Norge har vi både kompetansen og pengene som skal til for å utvikle nye tekniske løsninger for matproduksjon.

Etikk, moral og samfunnspåvirkning

Det er flere etiske dilemma knyttet til lab-dyrket mat. I det nye Arrival-prosjektet vil Nofima samarbeide med andre ledende norske forskningsmiljøer for å belyse både dilemmaene, moralen knyttet til dilemmaene og hvordan ulike valg påvirker samfunnet.

Dilemmaene dreier seg ikke bare om å omforme naturen, og konsekvensene av dette. Det handler også om hvordan ny teknologi kan ha kraft til å påvirke matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til denne produksjonen. Det handler om arbeidsplasser, distrikts- og næringsutvikling. Det handler om hvem som skal stå skal eie kunnskapen, for produksjonen og tjene pengene. Det handler om hvorvidt lab-dyrket mat er mer bærekraftig enn mat fra for eksempel regenerativt landbruk.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS