Bjørn B Jacobsen (71), som har skrevet denne kommentaren, er én av Norges mest erfarne reiselivsstrateger, produsent av events og begivenheter, og tidligere journalist.
Han kommenterer utviklingen i reiselivet og besøksindustrien, både her hjemme og internasjonalt. Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens mening.
Næringsminister Cecilie Myrseth «vil rydde opp i
reiselivet». Er det statsrådens lite kledelige arroganse som skygger for
selvinnsikten, at det er hun som er problemet?
Det er i en pressemelding fra Næringsdepartementet (NFD)
sist mandag, Myrseth påstår at hun «vil rydde opp i reiselivet». Hun skal
«utarbeide en helhetlig plan for reiselivet», og hun skal «se på reguleringer
av reiselivet». Aldeles uforpliktende formuleringer i kjent regjerings-stil.
«Vi må klare å trekke i samme retning», mener Myrseth,
som har etablert seg som en prinsessse-vil-ikke. For er det noe
næringsministeren sliter med, er det nettopp lagspill med reiselivet. Det er ikke
en idrett Myrseth fremelsker.
Myrseth fikk terningkast 1
Lofoten.Foto: Galyna Andrushko, arkiv
Da Nettavisens politiske redaktør og fire øvrige
journalister satte terningkast på regjeringen Støres statsråder før jul, havnet
Cecilie Myrseth på bunn med terningkast 1. Lavest av samtlige statsråder. Til
og med samferdselsministeren på sin høye hest, scoret høyere, om enn bare
terning 2
Slik blir dommen for en statsråd som prater mye, ofte
ikledd en aggressiv tone, og som stort sett alltid vil ha seg frabedt kritikk.
Jeg har aldri hørt Myrseth si i et debattstudio: «Det har
du rett i», eller: «Det var et godt forslag jeg skal ta med meg». Og trodde du
Myrseth bare hadde et uheldig fjorår? Neida. Hun fikk terningkast 1 av samme
redaksjon også i 2024.
Trond Giske, Sylvia Brustad...
Nettavisen inviterte også sine lesere til å rulle terning
på statsrådene. Av 8.873 lesere, gav 79 prosent næringsministeren terningkast
1. Vi lever av folkets tillitt, er et mantra vi ofte hører politikere
deklamere. Joda!
Er det et nedslående fellestrekk for næringsministerne
oppigjennom, fra AP, H og V, så er det
fraværet vis a vis reiseliv og besøksindustrien. Her snakker vi ikke om hvem
som har fungert best, men hvem som har levert svakest: Jan Christina Vestre,
Iselin Nybø, Torbjørn Røe Isaksen, Monica Mæland, Trond Giske, Sylvia Brustad,
Dag Terje Andersen, Odd Eriksen. Rekk opp hånda de som synes noen av disse har
fightet for reiselivet?
Festtalende er mange
Alle har de snakket om hvor viktig reiselivsindustrien
er. Festtalene har vært mange og lange. Vi har lest utredninger og
stortingsmeldinger.
Etter at Cecilie Myrseth hoppet bukk over den massive
kritikken som kom fra en samlet næring i høringsrunden for besøksbidrag, vil
hun altså etter eget utsagn «rydde opp i reiselivet», og inviterer til
samarbeid. Sa noen at tillitt og troverdighet er viktig for politikeres
flyteevne?
Samarbeid, slik de fleste av oss kjenner begrepet, betyr
nødvendigvis flere enn én part rundt bordet. Samarbeid er fundamentert på
nettopp tillitt og troverdighet. Vissheten om at det virkelig eksiterer en
ektefølt vilje for samhandling.
Rydde i eget hode
For en statsråd som sliter med både leveranse og
troverdighet, er det bare én ting som gjelder, og det er å demonstrere at
næringsministeren også er reiselivsminister. En god start for Cecilie Myrseth
vil derfor være å starte med å rydde i eget hode, og deretter gå en solid runde
i sitt departement, utfordre sine medarbeidere, både på politisk- og
embetsmessig nivå, hva de mener kan og bør gjøres for å skape troverdighetet
vis a vis industrien som sysselsetter og omsetter mer enn de aller fleste
industrier, Norge rundt.
SV og Rødt ba om kutt på 100 millioner
Trond Giske er den næringsministeren i moderne tid som
har øket bevillingene mest til Innovasjon Norges (IN) markedsføringsarbeidet,
til nivå 260 millioner årlig i 2013. Så fulgte Solberg-regjeringens tre
næringsministere, som alle senket den årlige bevillingen stadig mer, med
Torbjørn Røe Isaksen som statsråden som kuttet mest, med 51,5 milioner fra 2019
til 2020
Regjeringen budsjettforslag i høst var på 205 millioner,
men etter forhandlingene med SV, Rødt, SP og MDG, ble det vedtatt et
oppsiktsvekkende kutt på 100 millioner kroner, til «internasjonal markedsføring
av Norge som reisemål».
Bjeff fra NHO Reiseliv og Virke
Dette er regjeringen Støres holdning til norsk
reiselivsindustri i 2026, og de kutter vel vitende om at reiselivet ikke
blokkerer Oslo sentrum med verken traktorer, bunadsgerilja eller høylytte
fakkeltog.
Det kommer noen bjeff fra NHO Reiseliv og Virke, men regjeringen
blir aldri utfordret slik de blir det når de mektige organisasjonene til bønder
og andre sterke grupperinger, melder seg til kamp.
En regjering som leker som med reiselivet
At vi har en regjering og en næringsminister som leker
seg med en av Norges viktigste næringer på denne måten, er nedslående.
Når
dette får pågå år etter år, burde alarmklokkene ljome hos både NHO Reiseliv og
Virke, som skal torgføre denne tradisjonsrike og stolte næringen vis a vis våre
styrende myndigheter. Hvorfor lykkes ikke interesseorganisasjonene bedre?
Hvorfor evner de ikke sette dagsorden? Og hvorfor er ikke næringen selv på
barrikadene med sterke og unisone stemmer? Det mangle jo ikke på næringslivsledere
og profiler.
Ikke så viktig med internasjonal markedsføring?
Hvorfor reiselivet ikke reagerer og agerer når det er
«boarding», ja det kan og bør flere spørre seg. Et budsjettkutt på 100
millioner, når utgangspunktet er 205 millioner, skal selvfølgelig ikke skje. Så
roper politikere og andre at det er vel ikke så farlig, når turismen rundt om i
landet ser ut til å blomstre. Da er det vel ikke så viktig med internasjonal
markedsføring?
Hvorfor bruker Coca-Cola milliardbeløp?
Spør Coca-Cola hvorfor selskapet bruker milliardbeløp,
mer enn noen andre selskaper, på markedsføring og merkevarebygging – alle vet
jo hva Coca-Cola er? Det enkle svaret er at skal du klatre inn i menneskers
bevissthet, og skal du holde på markedsposisjonen du har bygget opp og
fortjent, krever det tilstedeværelse, hele tida, hele året, år etter år.
Matematikken er ikke mere komplisert enn det.
Innovasjon Norge er kneblet
Svakheten og akilleshælen med at Innovasjon Norge (IN)
sorterer under NFD, med næringsministeren som generalforsamling, betyr at
ledelsen i IN aldri tar bladet fra munnen. Jeg har heller aldri hørt en
statsråd be ledere i IN om å gjøre det.
Er «raskt settes i gang» 7 år?
Hurdalsplattformen ble presentert 13. oktober i 2021, med
beskjeden; «det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter»,
der kommuner gis adgang til å innføre et såkalt besøksbidrag. Nå vet vi at
besøksbidrag tidligst vil være operativt i løpet av 2027. For Støre-regjeringen
er altså «raskt settes i gang», syv år!
Lofoten sliter
Nylig så vi ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) i
TV-nyhetene, fra den økonomisk kriserammede Lofotkommunen Vågan, som hadde
budsjettert med at 2026 skulle gi kommunen 12 millioner besøksbidrags-kroner.
Selvfølgelig naivt å budsjettere basert på lovnader fra en regjering og en
næringsminister som har behandlet besøksbidrag-prosessen på skandaløst vis.
Ordføreren er naturlig nok oppgitt. Det er også lederen i
Lofotrådet og ordfører på Værøy, Susann Berg Kristiansen (H). -Det er for
tungrodde systemer, og byråkratiet har tatt svært lang tid her, sier
Kristiansen.
Selvfølgelig aviser Myrseth kritikken
Og like sikkert som at Norges Bank ikke setter ned renta,
aviser selvfølgelig næringsminister Cecilie Myrseth kritikken, og sier til TV2:
-Jeg er helt uenig i kritikken. Dette er nybrottsarbeid som aldri tidligere er
blitt gjort her til lands. Dette er en historisk og helt ny lov som ble vedtatt
våren 2025. Det må lages nye forskrifter og regler på hvordan pengene skal
brukes, derfor tar dette tid.
Dette er svada, i kjent stil fra Myrseth. Det skal
selvfølgelig ikke ta syv år å få dette på plass. Forklaringen er mangel på
prioritet, vilje og respekt for reiselivsindustrien. Alt annet blir tøvete
utflukter.
Slik bløffet statssekretæren
Typisk for prosessen, er pressekommentaren fra daværende
statssekretær Anne Marit Bjørnflaten i NFD, 6. oktober i 2023, etter at jeg i
en kommentar hadde etterlyst regjeringens lovnad om besøksbidrag. Bjørnflaten
uttalte: «Regjeringen jobber på spreng med å sette i gang pilotprosjekter for besøksbidrag.
Vi har mottatt forslag fra Beitostølen, Lofoten, Nordkapp og
verdensarvfjordene. Arbeidet har høy prioritet og vi sikter på å få ordningen
klar i løpet av året». Året var altså 2023.
I dag vet vi at besøksbidrag tidligst blir operativt for
norske kommuner som kvalifiserer for ordningen, en eller annen gang i løpet av
2027.