Mor Godhjerta

Denne saken er skrevet av Elisabeth Strøm

– Håper vi kan ta intervjuet litt tidlig på dagen!

I 31 år sto Wenche Andersen opp før hanen gol for å rekke sendingen God Morgen Norge på TV 2. Klokken 07.00 måtte hun være på plass foran kamera. I sommer gikk hun av med pensjon, og kan i prinsippet sove så lenge hun vil. Men morgenfuglen liker fortsatt ikke å sove bort dagen.

– Jeg hadde en veldig god grunn til å stå opp alle disse årene, jeg gledet meg til å gå på jobb. Med den innstillingen er det helt greit å kaste dynen til side før klokken fire, sier hun.

Hele Norges kokk

Det er en klar høstdag når vi møtes. Wenche Andersen er kokken og kostøkonomen som nærmest over natten ble «hele Norges kokk» da hun debuterte på skjermen i 1994. I årene som fulgte inspirerte hun folk til å lage mat selv, prøve nye retter og utforske råvarer og teknikker. Like mye har hun vært en stemme for matkunnskap, kjøkkenøkonomi og kampen mot matsvinn. Alltid godt forberedt, trygg og ujålete foran kamera – og med flere kokebøker på samvittigheten.

For sitt formidlingsarbeid har hun mottatt en rekke priser. Den siste i rekken er Matomsorgsprisen 2025, utdelt av magasinet Horeca og Kost- og ernæringsforbundet. – En stor overraskelse og svært gledelig, sier hun om tildelingen.

Selv om hun har vært på TV i mer enn tre tiår, er hun lite glad i oppmerksomhet rundt egen person. Derfor måtte kollegene passe på at hun ikke snek seg hjem da hun hadde sin aller siste dag i TV 2.

– Det ble en dag jeg aldri glemmer: nydelig musikk, gjester, taler – og Jens Stoltenberg som tok seg tid og ble lenge i studio. Jeg blir rørt bare jeg tenker på det, sier Wenche Andersen, som for anledningen serverer kaffe og varme kanelsnurrer.

Som avskjedsgave fikk hun en plakat med kollegenes egne ord om henne: «legende», «omsorgsfull», «raus», men også «bestemt» og «grepa». Plakaten henger i trappegangen i huset hennes i Holmestrand, et koselig rødmalt trønderlån plassert mellom to moderne funkishus. Ved den eplegrønne inngangsdøren henger et stort kvisthjerte og ønsker velkommen inn.

Mat som omsorg

Bak TV-lyset finnes en dypere drivkraft. For Wenche Andersen har mat alltid handlet om mer enn smak og oppskrifter – det har vært et språk for omsorg.

– Jeg har ofte tenkt at det er vel så stort å gi appetitt til et menneske som ikke har matlyst, som å servere en perfekt matrett på restaurant, sier hun.

Hun forteller om arbeidet på sykehus og sykehjem på 70-tallet, der hun lærte hvor mye små detaljer kan bety: en tallerken som ikke virker overveldende, en porsjon som gir mestringsfølelse, eller en prat om maten før den settes på bordet, pent anrettet.

– Bare det å snakke om maten kan vekke matlysten. Når du sitter med en stor porsjon foran deg, kan det føles som et uoverkommelig fjell. Får du litt – og kan be om mer – blir det en helt annen opplevelse.

Gjennom et langt arbeidsliv har hun laget mat til både syke, eldre og utsatte grupper. På Sebbelows Stiftelse sto hun for maten til gravide kvinner med rusproblemer. De som faller utenfor samfunnet, ligger hennes hjerte nær, og hun trekker fram Petter Uteligger som et forbilde.

– For meg er mat alltid omsorg. Det lærte jeg hjemmefra, av mor og bestemor. Å dele, gi videre og ta vare på hverandre gjennom maten – det sitter dypt i meg.

Lære å dele

Hun vokste opp på et småbruk i Lommedalen. Hver jul ble hun og søsknene sendt til en enslig nabokone med sylte, syltetøy og lefser. Beskjeden var tydelig: Dette ble ikke gjort fordi det var synd på naboen, men fordi barna skulle lære å dele.

– Jeg synes vi skal bli flinkere til å vise omsorg med mat. Et hjemmebakt brød kan være like fint å få som en bukett tulipaner. Og det handler ikke om å klappe seg selv på skulderen, men om å være et godt medmenneske.

Årstidene som kompass

Hun har ikke tall på hvor mange tusen morgener hun har stått opp i otta for å lage mat på direkten. Alltid opplagt, alltid med stålkontroll. Årstidene har vært hennes faste kompass i menyplanleggingen.

– Sesongene var viktigst. I tillegg tenkte jeg alltid på pris og så etter tilbud i butikken. Var det fisk på menyen mandag, ble det gjerne fiskegrateng på tirsdag.

Tilbakemeldinger har hun fått mange av – både ris og ros. Noen syntes restemat var kjedelig, andre ble irritert fordi hun tok hensyn til allergier eller til folk som ikke hadde tilgang på velassorterte butikker.

– Da jeg sluttet, var det mange som takket for at jeg ikke bare delte oppskrifter, men ga en dypere forståelse av hva mat er, som hygiene og hvordan unngå matsvinn.

Hun forsøkte alltid å «snikinnføre» litt kunnskap i sendingene. Som trygg nedkjøling av rester, eller hvordan man kan lese på emballasjen for å få oversikt over hva maten inneholder.

– Slike enkle ting er ikke en selvfølge lenger, og det er kanskje ikke så rart når faget mat og helse blir nedprioritert i skolen og mange tyr til ferdigmat.

Kurs og beredskap

Wenche Andersen har i mange år jobbet som frivillig. Hun bruker sin fagkunnskap til å veilede foreldre og pensjonister i matlaging. Det som går igjen, er usikkerhet rundt matlaging og at mange synes mat har blitt dyrt. De siste par årene har det i tillegg kommet inn en ekstra dimensjon, matberedskap.

– Det hjelper ikke å ha en kjeller full med tørrvarer hvis man ikke vet hvordan man skal tilberede maten, sier Wenche Andersen.

Når hun holder kurs, ber hun deltakerne skrive ned hva de har på beredskapslageret. Vann står som regel øverst. Deretter ris, makaroni, fiskeboller, makrell i tomat og torskerogn på boks.

– Jeg ble så overrasket over torskerognen at jeg måtte ta en tur i butikken for å sjekke. Jo, man får faktisk kjøpt det! ler hun.

Hun anbefaler gjerne å kjøpe inn linser og bønner på boks: de kan lagres i romtemperatur, metter godt og er fulle av næringsstoffer. I tillegg har de lang holdbarhet og kan tilberedes uten strøm eller tilgang på vann.

– Laken kan til og med piskes stiv som eggehvite og med kanel og melis kan det bli til en liten dessert, sier hun, og er i gang i kjent stil.

Norsk matkultur – og nye impulser

I nominasjonen til Matomsorgsprisen ble det blant annet trukket fram at hun har løftet fram norsk matkultur på en god måte, samtidig som hun har tatt inn nye impulser.

– Mat er som mote: Akkurat som skjørtelengden kryper opp og ned, striper kommer og går endres også menyen. Vi reiser mer og får impulser fra alle verdenshjørner, men vi må likevel huske hvor vi kommer fra.

Hun minnes starten i 1994, da noen seere mente hun laget for mye moderne mat.

– Da jeg tok i bruk bønner og linser, ble det sett på som fremmedartet – cowboymat!

Fortsatt på skjermen

Siden hun gikk av med pensjon i sommer, har hun allerede vært inne som vikar i God Morgen Norge. Wenche Andersen skal også være med i høstens utgave av Bakeskolen på TV2. Hun gir seg med andre ord ikke helt.

– Har du blitt en ivrig seer av God Morgen Norge?

– Jeg må jo følge med! I dag lagde de blandaball. Gjestekokk Live Edvardsen hadde med seg mormoren sin, og de hadde en god prat på kjøkkenet. Tradisjonsmat står høyt i kurs for tiden. Det er fint å se at pendelen svinger fra Asia og verden rundt tilbake til våre egne kortreiste råvarer og sesongens retter, sier Wenche Andersen.

LES OGSÅ: MATOMSORGSPRISEN 2025 TIL WENCHE ANDERSEN

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca