Tar et oppgjør med norsk «reiselivssatsing»

Reisebrev med politisk innhold fra Berlin

Bare en sånn avklaring før jeg starter: Bildene (de er ikke vedlagt her, men i Halvar Ellingsens Facebook-post) har omtrent ingen relevans til teksten, sånn bortsett fra at de er tatt i Berlin - noe teksten handler litt om. Jeg bare følte jeg trengte litt bilder.

Da starter vi!

Siden onsdag har jeg vært i Berlin som en del av næringsdelegasjonen til mat- og landbruksministeren.

Gira på å høre hvordan det har vært? Vel, her kommer en ganske lang tekst om akkurat det – skrevet på flyet hjem fra Berlin, to rader bak mat- og landbruksministeren.

Det å mingle rundt på ambassader, på messer og i hotellobbyer – det er ikke min greie. Det å ta initiativ til å snakke med folk jeg ikke kjenner er noe jeg virkelig ikke liker og ikke kan. Og det å være i en sånn næringsdelegasjon består mye av akkurat det.

Dialogmøtet, hvor vi fra næringen – bønder, reiseliv og serveringsbransjen – var til stede, er vel noe jeg behersker bedre. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener, og ikke redd for å være konkret. Jeg kommer fra en bransje og en kultur der det å være direkte er vanlig. Man går liksom ikke rundt grøten på et kjøkken – på godt og vondt.

Jeg sitter fremdeles igjen med en følelse av å være statist. Jeg kjente det da kommunikasjonsfolka i Landbruksdepartementet rigga oss i trappa på ambassaden. Det skulle tas bilde, og alle fordommene i meg sa: dette bildet blir lagt ut i masse kanaler med teksten «vi har samla næringen til dialogmøte for å få innspill til å bygge matnasjonen Norge».

Om det har blitt publisert enda vet jeg ikke.

Og det er for så vidt rett, det er jo det de gjør – samler inn innspill. Samtidig føler jeg på at dette er mer et spill for galleriet enn at det faktisk er noe reelt.

Jeg møtte massevis av folk fra Lat- og landbruksdepartementet. De hadde sendt bøttevis med folk fra kommunikasjonsavdelingen. Noen som organiserte og styrte, noen med ansvar for utmarksbeite, noen for frølageret på Svalbard osv. Fint det, men jeg møtte ingen som jobba med restauranter og servering. Ingen som har inngående kunnskap om hva vi styrer med og står i. Finnes den personen? Jeg tror ikke det.

Det er nok også delvis vår feil. Vi er en vanskelig bransje, og vi har ingen stor, solid interesseorganisasjon som krever å bli hørt. NHO Reiseliv snakker de store kjedenes sak, det beviser de gang på gang. Og inntil videre har Norsk Restaurantforening ikke blitt stor nok.

En ting matministeren skal være klar over: Det er så ufattelig enkelt for ham å bli husket som en bedre minister enn han tok over etter, når det kommer til restaurant- og serveringsbiten. For han forrige – han var elendig. Ref: «pinsett-gate».

Så hva tok jeg opp i dialogmøtet?

Jeg tok opp mva: 15 % på pølsa på bensinstasjonen, 25 % når man får servert mat på en restaurant som bruker norske råvarer, utdanner fagfolk, inkluderer, viser frem norsk matkultur og viser frem norske landbruksprodukter – råvarene, sideren, osten og alt det andre digge vi har å by på.

Jeg foreslo at man burde fjerne momsen på direktesalg fra bønder. Jeg tror det hadde stimulert til flere gårdsprodukter, økt bruk av REKO, økt produksjon, og ført til at bønder hadde hatt flere «sideprosjekter» – vridd bort fra monokultur, rett og slett. Flere bein å stå på. Det hadde ligget et insentiv der for flere kontaktflater mellom forbruker og bonde. Det trenger vi, for vi er blitt en nasjon som knapt vet hvor maten vår kommer fra og hvem som har produsert den.

Det hadde også gitt de store matgigantene flere små konkurrenter som de rett og slett ikke kunne gjort noe som helst med.

Jeg tok også opp at det må bli flere veier inn i yrket vårt. Det har det heldigvis blitt – man kan nå bli kokk på flere måter, man må ikke gå to år på skole og to år i lære.

Jeg fikk også tatt opp at vi er en bransje som består av massevis av forskjellige folk, med like mange bakgrunner. Restauranter er ekstremt inkluderende greier.

Jeg tok også opp at vi må gjøre noe med måten matsystemet vårt er organisert på. Det kan ikke være sånn at ei ku som slaktes på Leknes skal via Rogaland før den blir sendt tilbake til Narvik for å bli til pålegg. Det er så sjukt dårlig beredskap.

Jeg syns det er ironisk at statssekretæren sier at reiseliv er viktig.

(Ministerne deltok ikke på møtet, men kom senere – sykdom i familie, gyldig fravær.)

Hun er ikke den første fra regjeringa som sier det. Hun sier også at det skal være lov å være en liten bedrift. Da er det ironisk at man akkurat har vedtatt et statsbudsjett hvor man kutter 100 millioner til Innovasjon Norge sin reiselivssatsing. Dette er midler vi små bedrifter trenger.

La oss si at IN finner ut at de ikke har råd til å arrangere NTW lenger. Det vil gå direkte utover små reiselivsbedrifter i hele Norge. Det er nok den viktigste arenaen for oss på Kvitnes Gård for å møte utenlandske turoperatører og norske agenter som henter inn utenlandske gjester. Fjernes NTW, mister vi dette. Vi har ikke råd til å delta på massevis av messer rundt omkring i verden, slik de store reiselivsbedriftene har.

Jeg er ganske sikker på at nesten ingen av mine kokkekompiser har lest dokumentet «Matnasjonen Norge». Det skjønner jeg godt, for det føles som om det eneste vi trengs til er festtalene – det kommer lite den andre veien. Joda, det ble bevilget 10 millioner for å øke rekrutteringa. 10 millioner er noe, men det er også småpenger. Hvor mye er bevilget til samme formål i helsesektoren?

Jeg føler i alle fall ikke at vi blir hørt, eller at det er et oppriktig ønske om å forstå og skjønne hva vi trenger for å bygge matnasjonen Norge – som jeg anser som et luftslott inntil videre.

Men det er kanskje min feil, at jeg rett og slett ikke er nok frempå i minglesammenhenger på ambassader og messer.

Jeg inviterer herved mat- og landbruksministeren på besøk til Kvitnes. Uten kommunikasjonsavdeling, uten presse. Du kan få ta med deg han rådgiveren, han som har permisjon fra legejobben sin. Han var hyggelig.

Kom og vær sammen med oss i et døgn. Jobb med oss. Se lidenskapen. Se hva folk går gjennom for å levere det ypperste av norsk matkultur. Ta med deg gode sko om du kommer – det blir både inne- og utearbeid. Vi har arbeidsklær, både Felleskjøp-dress og kokketøy, så det trenger du ikke ta med.

Helt til slutt: Det høres kanskje kult ut å få seg en tur til Berlin i næringslivsdelegasjonen, men er du klar over at reise og opphold faktisk må dekkes selv? Jeg måtte betale for at kommunikasjonsfolka til mat- og landbruksministeren – eller i dette tilfellet statssekretæren – skulle få ta et bilde sammen med meg.

Heldigvis er Kvitnes Gård medlem av et bedriftsnettverk som betalte for at jeg skulle dra. Dette nettverket som heter LOVE food (LOVE som i Lofoten og Vesterålen altså) består av masse flinke reiselivsbedrifter, bønder, fiskemottak og produsenter.

Om mat- og landbruksministeren tar turen nordover kan vi fortelle mer om dette, for vi sitter nemlig på svarene, han må faktisk bare høre etter, ta notater og gjennomføre.

Jeg innser at etter dette «reisebrevet» skal det vel litt til for at jeg blir invitert med i flere delegasjoner. Det går fint. Jeg er uansett opptatt med å bygge matnasjonen Norge.

Jeg tagger Nils Kristen Sandtrøen, sånn i håp om at han eller noen i kommunikasjonsavdelingen plukker dette opp. Hadde jo vært dumt med en invitasjon og tilbakemeldinger som ikke kom frem.

Hilsen

Halvar Ellingsen

Kvitnes Gård

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca