Matomsorgsprisen 2020 til Granly Stiftelse på Toten

15. oktober ble Matomsorgsprisen 2020 delt ut for 15. gang.

– Årets vinner har gjort gode grep for å skape sunne måltider og matglede til en gruppe mennesker, voksne utviklingshemmede, som ofte har et ensidig og lite variert kosthold, sa juryleder Ivar Villa på vegne av juryen ved overrekkelsen.

Bak den gjeve prisen står Kost- og ernæringsforbundet og fagbladet Horeca.

For aller første gang ble prisen delt ut på stedet der vinneren holder til. Vanligvis deles prisen ut under Tine-seminar, men på grunn av koronasituasjonen var ikke det mulig denne gangen.

– Inspirerende, engasjerte og kreative kokker

– Vi er heldige kokker som får lov å arbeide sammen med og til å komme inn i beboernes hjem, og sammen skape opplevelser sammen med dem. Det gir inspirasjon å skape en verdifull arbeidsdag for beboerne på Granly Stiftelsen. I tillegg til at vi dyrker mye selv, tar vi også beboerne med rundt for å kjøpe inn lokale råvarer – «stuttreiste» råvarer, sier kokk Lars Magnus Jenssen.

Den andre kokken, Toini O. Bratli, istemmer: – Ja, vi er veldig heldige. Ledelsen på Granly har bestemt og prioritert at kjøkkenet er svært viktig, og vi skal bruke lokale gode råvarer. De viser oss tillit. Vi er så stolte av denne anerkjennelsen, sier hun.

Daglig leder på Granly Stiftelse, Kristin Lindberget er ikke mindre stolt over at Granly Stiftelse har blitt tildelt Matomsorgsprisen 2020:

– Dette betyr veldig mye for oss. Jeg er både stolt og glad. Vi har to inspirerende, engasjerte og kreative kokker – som også er miljøarbeidere. De inspirerer beboerne på en fantastisk fin måte, sier hun.

Bidra til nyskapning og kvalitetsheving innen matomsorg

I statuttene til Matomsorgsprisen heter det at hensikten med utmerkelsen er å støtte og motivere fagpersoner som bidrar til nyskapning og kvalitetsheving innen matomsorg. Juryen til Matomsorgsprisen prøver altså å fange opp aktører, det være seg enkeltpersoner eller en gruppe, som gjør en ekstra innsats for god matomsorg i institusjoner eller kantiner.

Næring, læring – og en stor porsjon matglede

– På Granly handler matomsorg om både næring, læring – og en stor porsjon matglede, heter det i juryens begrunnelse.

På Granly har de den siste tiden hevet kvaliteten på måltidet med tanke på både råvarer og ernæring. Det innebærer også å se viktigheten og nytten av å ha trivsel rundt måltidet. Ikke minst handler det om å heve og utnytte medarbeidernes kompetanse.

På Granly får dette en ekstra dimensjon da beboerne selv er delaktige i matlagingen.

Midt i matfatet

Granly Stiftelse ligger midt i matfatet på Toten, idyllisk lokalisert på Kapp med utsikt mot Mjøsa. Her både bor og jobber voksne utviklingshemmede. Per i dag har stedet 19 beboere i alderen 26 til 76 år.

Granly er en ideell stiftelse fra 1938 som baserer seg på antroposofisk sosialterapi, noe som blir forklart slik: «Det er en helhetstenkning basert på at hvert menneske har en unik kjerne – et jeg, som er frisk hos alle. Våre verdier er hjertevarme, respekt, ansvarlighet og respekt for alle».

Der Toten møter Italia

På Granly er det store uteområder med drivhus og egen urtehage. Her dyrkes også frukt, bær og grønnsaker. Det vimser av frittgående høner på tunet som gir kjøkkenet lett tilgang på egg. Markens grøde brukes etter tilgang og sesong. Alt av melk og egg er økologisk, samt all brødmat.

For denne satsingen fikk Granly Stiftelse Debios sølvmerke i 2019, noe som betyr at Granly kan dokumentere at 50-90 prosent av råvarene de bruker er økologiske.

Kokkene er opptatt av å servere tradisjonell norsk mat, men gjerne med en tvist. De strekker seg gjerne langt ut i verden for å finne inspirasjon og begge har en forkjærlighet for Italia. Men om det er lasagne eller indisk gryte med hjemmelaget nanbrød på menyen, skal råvarene helst være fra egen hage og aller helst økologiske.

Ansatte to faglærte kokker

For to år siden foretok Granly et radikalt grep som fikk stor betydning for hele stiftelsen. De gjenåpnet kjøkkenet og ansatte to faglærte kokker: Toini O. Bratli og Lars Magnus Jenssen, som igjen får god hjelp av åtte beboere som er fast tilknyttet kjøkkenet.

Kjøkkenet produserer middagen, som så fraktes ut i boligene på området. De andre måltidene står boligene for selv. Å ha kompetente fagpersoner på kjøkkenet gir ekstra trygghet for at maten og matproduksjonen holder nødvendig standard. Samtidig skaper felles kjøkkendrift bedre kontroll på råvarer og matsvinn.

Viser bredden i ernæringskokkfaget

Denne omleggingen har også fått en givende bieffekt. Beboerne har fått arbeidsoppgaver knyttet til kjøkkendriften, fordelt etter den enkeltes funksjonsnivå. De er med i hele prosessen, helt fra frø blir sådd i drivhuset til middagen står på bordet. Åtte beboere har arbeidsplassen sin på kjøkkenet, fem andre beboere er aktivisert med oppgaver knyttet til varelevering og -pakking. På den måten har kjøkkenet blitt stedets naturlige samlingspunkt.

– Kjøkkendriften på Granly viser bredden i ernæringskokkfaget. Her jobber ikke kokkene med store gryter langt unna spisegjestene. Her er det snakk om en arbeidshverdag for kokkene som består like mye av miljøarbeid og tilrettelegging av arbeidsoppgaver for beboerne som rent matfaglige gjøremål, heter det i begrunnelsen.

Innbyggere i bygda Kapp kan få glede av å kjøpe produkter som beboerne lager. Gjennom et eget utsalg selges håndstøpte lys, syltetøy, saft og håndarbeid. Nytt er salg av granola og knekkebrød, noe kokkene mener er nytt og innovativt. Produktene er også perfekt for miljøarbeid da arbeidsoppgavene består av både veiing, måling, røring og tillaging.

Sunt kosthold, sunn omsorg

At Granly Stiftelse er opptatt av matglede, økologi og «stuttreiste grønnsaker» henger godt sammen med ideologien stedet er tuftet på. Det er også en innarbeidet tradisjon for at et sunt og godt kosthold er viktig, også for utviklingshemmede. Overvekt og fedme er et økende folkehelseproblem. Det anslås at rundt 20 prosent av den voksne befolkningen har fedme. Blant mennesker med utviklingshemming er risikoen for overvekt og inaktivitet mye høyere, både på grunn av sykdomsbildet og mye usunt kosthold, viser forskning. Mange bor i egen bolig eller bofellesskap, og står for innkjøp av matvarer på egenhånd, eller i samarbeid med pleiepersonell. Det er lite søkelys på sunne valg og pårørende og pleiepersonell kvier seg for å ta tak i dette. Professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Svein Olav Kolset, kaller det «synes-synd-på-syndromet». Dette er misforstått omsorg, som på sikt kan føre til ulike livsstilssykdommer.

– Med kompetente fagpersoner på kjøkkenet er beboerne på Granly sikret både et variert og sunt kosthold i et inkluderende miljø som skaper hygge og sprer måltidsglede, sa juryleder Ivar Villa i forbindelse med prisoverrekkelsen.

På grunn av koronarestriksjonene skjedde dette utendørs rundt en bålpanne på Granly.

Juryen for Matomsorgsprisen 2020

Juryen har i år bestått av juryleder Ivar Villa, daglig leder bRest AS, Morten Holt, redaktør Horeca, leder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet, Hege Lile Stavnås, kjøkkensjef i Nittedal kommune og Anette Roll Mosland, kundeutvikler Tine Partner Servering. Prisen er et originaldesignet diplom og et kunstverk gitt av Horeca, samt en gavepremie på 30 000 kroner sponset av Kost- og ernæringsforbundet og TINE SA.

Saken oppdateres med bilde av vinnerne i ettermiddag

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca