Kål coleslaw med ananas nett

- Kål for fremtiden!

Kål trekkes stadig mer frem av både ernæringseksperter og gourmetkokker som en av de mest spennende matressurser i årene som kommer. Helsegevinstene er store, og med inspirasjon fra det internasjonale kjøkken er det et hav av smakfulle menyer med ulike varianter av kål. I år vil Opplysningskontoret for frukt og grønt derfor sette søkelys på alle mulighetene vi har med kål.

Publisert

Forskningsdirektør Einar Risvik i Nofima Mat (tidligere Matforsk) sier: - Når det gjelder sunnhet og helse, så kan vi ikke forandre alt. Men vi kan ta skritt i riktig retning, for eksempel gjøre hverdagsmaten litt sunnere. Og et av de matproduktene vi opplagt bør spise mer av, er kål. Kål er svært sunt, og kål er smakfullt. Dessuten er kål billig.

Risvik har de siste årene vært en av de fremste ekspertene og eksponentene for viktigheten av å trekke frem gamle mattradisjoner og matvarer i det moderne kostholdet. Han har snakket varmt om tradisjonelle rotgrønnsaker og poteter. Nå slår han et slag for kålen.

Tilfredsstiller sunnhetskrav

- Vi vet at kål tilfredsstiller sunnhetskravene på veldig mange områder. Kål inneholder gode komponenter, for eksempel glukocinulater og antioksidanter som kan forhindre kreft, dessuten vitaminer, mineraler og fiber. Samtidig har kål lav energitetthet: Mye volum som magen må bearbeide, og lite energi. I følge Sosial- og helsedirektoratet tilfredsstiller kål alle de riktige valgene. Derfor er det viktig at vi får kål inn i kostholdet vårt i økende grad. Alle forsøkene vi i Nofima Mat har gjort på kål viser at helsegevinsten er ganske betydelig. At kål i tillegg er billig, blir en ekstra gevinst, sier Risvik.

Hodekål

I Norge har hodekålen, hvit og rød, vært en sentral del av kostholdet siden 1600-tallet.

Den hardføre grønnsaken lot seg dyrke med godt resultat i vårt kjølige klima.

I 2007 var omsetningen på hodekål 11 536 tonn, noe som tilsvarer et forbruk på ca. 2,5 kilo per person.- Kål har ikke bare vært et viktig matprodukt i Norge, men også en sentral del av ernæringen for folk i andre steder av verden. I Øst-Europa har kålen gjentatte ganger reddet hele folkeslag fra undergangen. Og i Østen har for eksempel fermentert kål med melkesyrebakterier, som "Kimchi" i Korea, vært svært viktig for allmennhelsen.

Sunnere bakteriekultur

- Maten i dag kan gi for lite næring deler av tykktarmen. Det er derfor mange må supplere med såkalt kostfiber. Kål har den store fordelen at svovelforbindelsene i glukocinulatene gir næring til bakteriene i disse delene av tarmen, slik at vi kan holde oss friske. Vi får bedre bevegelse og en mye sunnere bakteriekultur i tykktarmen. Dette har betydning, blant annet for tykktarmskreft. Og tykktarmskreft er en av de raskest voksende kreftformene for menn i Norge i dag, sier Risvik. - Jeg vil oppfordre folk til å spise mer kål. Det finnes en rekke gode og velsmakende måter å tilberede den på. Et lite eksempel er amerikansk coleslaw (se oppskrift under). Den vil vel flere og flere av oss nordmenn oppdage etter hvert, avslutter Risvik.

Coleslaw med ananas

Dette er en berømt amerikansk salat som fungerer som en råkost. Den smaker godt til stekt fiskemat.Ingredienser:* En kvart hodekål* 2 stk. store gulrot* 2 stilk stilkselleri (stangselleri)* En halv frisk ananas* Dressing:* 2 ss sitronsaft* 2 ss majones* 4 ss matyoghurt* 1 ss sukker* Salt og pepperFremgangsmåte:1) Finsnitt hodekålen. Riv gulrøttene grovt og skjær selleri i små biter. Bland alt med biter av ananas (om ønskelig kan man bruke en (1) boks med ananas istedenfor frisk ananas).2) Rør sammen dressingen og smak til.3) Servér salaten til alle typer middagsretter, eller som en påleggssalat med brød. Se http://www.frukt.no for oppskrifter, leksikon og mer informasjon om kål.

"
Powered by Labrador CMS