Kan bli nasjonal pilot

Store norske destinasjoner sliter med fellesgodekostnader i mangemillionersklassen. For Beitostølens del dreier seg om rundt fem millioner kroner årlig.

Nå har fjellandsbyen svart på regjeringens beskjed i Hurdalsplattformen, om å gjøre noe med disse utfordringene. Beitostølen vurderes nå som mulig nasjonal pilot, med et nytt og innovativt konsept.

Beitostølen-miljøet var raskt ute med å melde sin ankomst til regjeringskontorene, etter at Hurdalsplattformen var presentert. I plattformen gjorde nemlig regjeringen det klart at de ønsket å få på plass et pilotprosjekt for besøksbidrag. Regjeringen skrev: «Det skal raskt settes i gang ett eller flere pilotprosjekter.»

Prosjektet «BesøksBidrag Beitostølen»

– Dette var hånd i hanske for oss, siden vi allerede hadde jobbet lenge med nettopp dette. Vi hadde et konsept på borde allerede lenge før regjeringen presenterte Hurdalsplattformen. Et konsept vi hadde presentert for Solberg-regjeringen i et møte med daværende kommunalminister Linda Hofstad Helleland i april i fjor. Med det arbeid vi har gjort over tid med prosjektet «BesøksBidrag Beitostølen», alle kontaktpunktene vi har hatt, har vi utvilsomt bidratt til å sette politisk dagsorden for denne viktige tematikken for norske destinasjoner, sier Bjørn B Jacobsen i DestinasjonsKirurgene, prosjektleder og arkitekt bak ideen og konseptet som nå vurderes av Støre-regjeringen.

Langvarig tematikk

Jacobsen & co har jobbet med konseptet i tre års tid, gjort mye research verden over, for det som internasjonalt kalles «tourism tax», noe veldig mange land og destinasjoner har praktisert i årevis. I Norge har tematikken vært debattert til og fra i politiske miljøer i mange år, uten at det har skjedd noe. Ikke før nå.

– Det er veldig gledelig at vi har en regjering som responderer på dette nå, fordi enten om vi snakker Beitostølen, Lofoten eller Geiranger, er kostnadene for de operasjonelle fellesgodetiltakene store. På Beitostølen er det bare 360 fastboende, og selv om den lokale besøksindustrien er langt større enn innbyggertallet indikerer, sier det seg selv at finansiering av fellesgodekostnader på nivå fem millioner kroner årlig, betyr et evig jag etter penger for lokalt næringsliv og kommunen.

Alle nyter godt av fellesgodetiltakene

For Beitostølens del handler dette om kostnader for snøproduksjon og snølagring over sommeren, løypekjøring vinteren igjennom av 320 kilometer langrennsløyper, samt utvikling og vedlikehold av turstier og sykkelløyper, alt dette prosjekter med store kostnader.

– Det er liten tvil om at det er bred forståelse for at fellesgodetiltakene, som absolutt alle nyter godt av, både fastboende, hytteeiere og alle gjester på Beitostølen, også bør finansieres av alle. Det er grunnideen i vårt konsept, som vi presenterte for Solberg-regjeringen i fjor, og presenterte for Støre-regjeringen 13. januar i år, i et møte direktør Atle Hovi og jeg hadde med statssekretær Janicke Andreassen og hennes medarbeidere i Næringsdepartementet, sier Jacobsen.

– Vårt konsept bygger på at alle som handler på Beitostølen, uansett om det er på butikkene, restaurantene eller på overnattingsstedene, får et BesøksBidrag-tillegg på eksempelvis 0,5 prosent. Handler du matbutikken eller sportsbutikken for 500 kroner, betyr det et tillegg på 2,50 kroner. En bærepose koster tre kroner på matbutikkene, så dette mener vi et sympatisk Columbi-egg. Vi snakker en mange-bekker-små-profil, der fellesskapet drar lasset sammen. Summen av det hele vil gi Beitostølen inntekter tilsvarende flere millioner kroner årlig, som kan pløyes rett inn i fellesgodefinansieringen, sier Jacobsen.

Formelle og juridiske sider som må avklares

Han fortsetter:

– For departementet vil nye ordninger av denne type alltid ha formelle og juridiske sider som må avklares. Må det en lovendring til, skal alle lovendringer behandles i Stortinget. Vi mener vårt prosjekt ikke er for komplisert å iverksette og operasjonalisere, og vi håper departementets jurister ikke identifiserer vanskelige hinder. Og, vi vet at det er et klart flertall i Stortinget for denne type ordning.

– Får vi grønt lys av regjeringen for et treårig pilotprosjekt med «BesøksBidrag Beitostølen», vil det kunne bety et paradigmeskifte, ikke bare for Beitostølen, men for alle norske destinasjoner som sliter med årlige millionkostnader. Etter å ha studert ordninger med alle typer turistskatt rundt om i verden, representerer vårt prosjekt en ny og innovativ måte å finansiere fellesgodekostnader på, og jeg tror konseptet også vil vekke interesse internasjonalt, fordi mange av ordningene rundt om i verden er konservative og sementerte, i tillegg til lite transparente, sier Bjørn B Jacobsen.

Store variasjoner

Mange land og over 160 destinasjoner verden over har en eller annen form for såkalt «tourism tax». Variasjonene er store, og det er også bruksområdene for hva de betydelige inntektene brukes til, i den grad systemene er transparente og det dokumenteres hva millionene brukes til.

– En av flere svakheter i ordningene som tikker og går rundt om i verden i dag, er at det legges skatt på overnatting, først og fremst på hotellene, som betyr en ekstra belastning for hotellene. Det kan være en fast pris per person per natt, eller en prosentsats av romprisen, en prosentsats som varierer mye.

– USA har praktisert store påslag i årevis. I New York belastes hotellregningen med en trippel skattekostnad; «state sales tax», «city sales tax» og «state hotel unit fee». Du kan oppleve å bli belastet med18 prosent påslag, som betyr at hvis du betaler 200 dollar natta, som du minimum må regne med i New York, blir regningen 236 dollar natta, som betyr at du belastes 317 kroner ekstra pr døgn, basert på dagens kurs på kr 8,80. Som ikke det var nok, har store hotellkjeder eksperimentert med også andre avgifter, som 25 dollar ekstra pr natt, hvis du bor ved Times Square på Manhatten, forteller Jacobsen.

– Når New York har hatt sammenhengende økning i turisttrafikken de siste 10 årene, med en topp på 67 millioner besøkende i 2019, skjønner man at alle skattene på hotellregningen ikke påvirker trafikken, som over år har vært ett av flere nei-argument i Norge, at ferie i Norge er dyrt nok, og at ekstra kostnader som dette vil påvirke turisttrafikken negativt.

Av øvrige europeiske land, i tillegg til Norge, som enn så lenge ikke har noen form for turistskatt, er Sverige, Danmark, Finland, Andorra, Kypros, Estland, Georgia, Island, Irland, Latvia, Liechtenstein, Luxembourg, Moldova, Monaco og Storbritannia. 19 av 28 EU medlemsstater har denne type ordninger.

Utviklingstilskudd på en kvart million kroner

Innlandet fylkeskommune vurderte Beitostølen-prosjektet og ga satsingen et utviklingstilskudd på 250 000 kroner i fjor.

Fylkesordfører Even Aleksander Hagen er både forventningsfull og entusiastisk:

– Beitostølen er allerede en suksessrik helårsdestinasjon, en sterk merkevare, og viser vilje til å gå i front for å utvikle turismen på en måte mange andre også kan lære av og nyte godt av på sikt. Derfor har fylkeskommunen støttet satsingen, og vi berømmer dette innovative initiativet, sier fylkesordføreren.

Det har vært jobbet målbevisst med planene på Beitostølen de siste tre årene, i regi av DestinasjonsKirurgene sammen med Beitostølen Resort. En rekke møter er gjennomført også på Beitostølen, der foruten Jacobsen og Hovi også ordfører og rådmann i Øystre Slidre har deltatt, sammen med Bjarne Budal, leder av Beitostølen Fellesgoder AS.

– Et pilotkonsept med BesøksBidrag, som baserer seg på at mange bidrar med litt, er en god og enkel løsning, som på sikt kan være en bra ordning også for andre reisemål i Norge. Beitostølen er et attraktivt reisemål, og det er avgjørende med ordninger som sikrer langsiktig finansiering av fellesgodetiltak. Fellesgoder som skal bidra til at alle som besøker Beitostølen får gode opplevelser og et hyggelig opphold, sier ordfører Odd Erik Holden i Øystre Slidre.

– Vil bli en ny hverdag for Beitostølen

Direktør i Beitostølen Resort, Atle Hovi, er ikke i tvil om at BesøksBidrag-satstingen vil innebære en helt ny hverdag for Beitostølen.

– Formålet er finansiering av opplevelser og produkter som er gratis og tilgjengelige for alle, hele året. Vi snakker langrennsløyper, turstier og sykkelstier. Med kontinuerlig utvikling av bedre opplevelser og produkter, bidrar dette til at Beitostølen blir mer attraktive 365 dager i året, som igjen betyr at flere norske og utenlandske gjester besøker oss. Vi har 2200 fritidsboliger, og vi vil jo at fritidsboligene brukes oftere, som betyr mye for omsetningen til de 18 butikkene og 15 restaurantene på Beitostølen, så vel som for aktivitetsbedriftene.

– Utvikling av attraktive produkter er også viktig for rekruttering av arbeidskraft, for å få de beste medarbeiderne til å flytte til Beitostølen. Gode sykkelstier kan trigge en sykkelinteressert kokk, servitør eller butikkansatt til å flytte hit. Derfor er BesøksBidrag-finansiering er et Columbi egg: Nye og bedre produkter genererer flere besøkende, som skaper økt omsetning. Bedriftene må ansette flere medarbeidere som betyr høyrere skatteinngang til kommunen, som i sum gir oss et robust lokalsamfunn i vekst. Jeg håper virkelig regjeringen åpner for at Beitostølen blir en nasjonal pilot for BesøksBidrag-finansiering. Det hadde vært utrolig moro og inspirerende, sier Atle Hovi.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca