Nicolai N. Hagelien med sirissmelet, som firmat UnikMat har lansert. (Foto: Privat)

Setter insekter på dagsorden

Tanken på insekter som mat er fjern for de fleste. Ved «første øyekast» vil det for de fleste oppleves som ekkelt, men faktum er at allerede i dag spiser rundt to milliarder mennesker på kloden innsekter jevnlig.

Publisert
Innsekter spises i dag av om lag to milliarder mennesker på kloden. Her friterte sirisser på et marked i Kambodsja.

Insekter er ekstremt næringsrike og inneholder fra 50 til 68 prosent proteiner, dobbelt så mye jern som spinat, tilsvarende mengde B12-vitamin som laks, og er ellers en god kilde til selen, sink og fiber. Enten du trenger proteiner til trening, ønsker et mer næringsrikt kosthold eller føler et ansvar for klimautfordringene vi står ovenfor, er insekter løsningen.

Insekter har en nøtteaktig smak og kan tilberedes i mange forskjellige varianter. I tillegg til å ha et ekstremt bra næringsinnhold er oppdrett av insekter mye mer bærekraftig enn oppdrett av f.eks. kyr, gris og kylling.

– Vi ønsker å spre kunnskap om det å spise insekter ut til befolkningen. Det er mange fordeler ved bruk av insekter som næringskilde. I tillegg er det store miljøgevinstene, sier Nicolai Nese Hagelien, som står bak det nye norske selskapet Unikmat AS.

Flere munner skal mettes

En ting vi vet sikkert rundt den økende befolkningsveksten i verden; den fører til at vi får flere munner å mette. Det blir stadig vanskeligere å sikre en bærekraftig utvikling samtidig som deler av verden opplever stor matmangel, et problem som bare vil forverres tatt i betraktning kommende befolkningsvekst.

UnikMat AS selger sirissmel. (Foto: Privat)

FN har i sine rapporter kommet med oppfordringer om at den vestlige verden i større grad må bli introdusert for spiselige insekter.

Minimalt med fôr i oppdrettsfasen

Insekter har en enorm evne til å omdanne fôr til spiselig kroppsmasse, og trenger dermed mye mindre mat under oppdrett enn dyrene nevnt over. For å generere én kilo spiselig kroppsmasse, trenger sirisser 2,1 kilo fôr. Til sammenligning trenger kyr 25 kilo fôr, griser 9,1 kilo fôr og kyllinger 4,5 kilo fôr.

Hovedgrunnen til dette er at sirisser er vekselvarme eller kaldblodige, som vil si at kroppstemperaturen i hovedsak styres av omgivelsene. Dette medfører at sirissene ikke må bruke energi fra maten de spiser for å holde seg varme, og omdanner heller denne til kroppsmasse. Noe som gjør at sirisser kan gå fra å være et egg til middagsmat på rundt 10 uker. En annen grunn til dette er at 80 prosent av en siriss er spiselig mot 55 prosent av en kylling, 55 prosent av en gris og kun 40 prosent av en ku.

Vannbruk

Vannmangel er en stor bekymring på verdensbasis, og flere steder i verden har det måttet innføres vannrasjonering. Av den grunn legges det stor vekt på vannbruk i oppdrettsnæringen, et område sirisser er overlegne sammenlignet dagens proteinkilder.

Sirisser trenger kun to liter vann for å produsere ett gram med proteiner. Til sammenligning vil det ha medgått 112 liter vann for produksjon av ett gram protein fra kyr. Grunnen til dette er hovedsakelig av at sirissen er utformet med et hardt skall som hindrer dem fra å tørke ut. De har i tillegg en god evne til å ta opp vannet fra fôret samt at vannet ikke skilles ut.

Sirissmel for det norske markedet. (Foto: Privat)

Forurensning og bruk av areal

For å skape beiteområder for kyr, brennes eller ryddes flere hundretusener av mål med skog. I tillegg til å ødelegge ulike økosystem, vil dette også bidra til global oppvarming. I tillegg er avfall fra landbruksdyr med på å forurense elver og grunnvann på verdensbasis.

I og med at insekter er spiseklare etter 10 uker, står de for et CO2-utslipp som er vesentlig mindre enn griser og helt ned til 100 ganger mindre enn kyr. Det anslås at det kreves åtte kvadratmeter for å produsere 500 gram med sirisser. Til sammenligning kreves ca. 115 kvadratmeter for å produsere tilsvarende mengde storfekjøtt.

Det som gjør oppdrett av sirisser og andre insekter enda mer arealeffektiv er at de ikke trenger beiter, da disse følgelig avles i plastbokser. Dette gjør at oppdrett av sirisser og andre insekter kan foregå overalt, eksempelvis lagerbygg, høyblokker og kjellere.

Introduserer sirissmel i det norske markedet

– Vi tror overhodet ikke at «mannen i gata» er klar for å bytte kjøttdeigen i fredagstacoen med hele sirisser. Vi håper derimot at flere og flere ønsker å inkludere insekter i matvanene sine, uttaler Nicolai Nese Hagelien i firmaet Unikmat AS.

– Som introduksjon til det norske markedet har vi i første omgang valgt å importere sirissmel. Dette er malte sirisser som vil øke næringsinnholdet i produktene vesentlig. Eksempelvis kan det erstatte 10-20 prosent av melet i bakervarene, tilsettes i smoothien, i supper og ellers i det meste, legger han til.

Se oppskrifter på Unikmat.no/oppskrifter

Håper på enklere løsninger

Han forteller videre at Unikmats sirissmel inneholder 56,8 prosent proteiner eller mer (kan variere basert på hva sirissene fôres med), og er ellers en god kilde til jern, selen, sink, B12-vitamin og fiber. Videre vil vi fokusere på å levere et bredt utvalg av insektsbaserte produkter som forbrukeren kan relatere til produkter som allerede finnes på de fleste norske kjøkken.

– Fremover håper vi på å få kommunisert kunnskap om insekter og de mange positive sidene ved å inkludere de i maten. Det har vært mange kompliserte runder med Mattilsynet for å komme dit vi er i dag, men i 2018 skal et nasjonalt regelverk være på plass. Dette vil forhåpentligvis åpne for muligheten til produksjon i Norge, og ellers gjøre importprosessen enklere og mer effektiv. Vi ser at allerede i løpet av noen få år har insekter blitt veldig populære i land som USA, England og Belgia, og vi håper nå at Norge står for tur. Det er ikke mange årene siden folk rynket på nesen ved tanken på å spise rå fisk. Nå er sushi blant favorittene til mange nordmenn. Det er denne omstillingen vi håper å kunne få til med insekter også, sier Nese Hagelien.

Les mer om firmaet på Unikmat.no

Dette er en av sakene du kan lese i den siste utgaven av magasinet Horeca, som har utgivelse i disse dager

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Powered by Labrador CMS