- La oss bli mer eksklusive

Hvorfor skal alt være så fordømt tilgjengelig hele tiden? Hvorfor ikke la sesongvarer være sesongvarer, og la eksklusiviteten komme til sin rett?

Publisert

Det setter med all sannsynlighet både norske og internasjonale spisegjester også pris på. De er villig til å betale for eksklusiviteten.

Forbrukeren blir stadig mer bevisst på variasjon i norske mattradisjoner, de mange spesialitetene og nisjeproduktene som lages i små produksjonsmiljøer i alle landets kroker og kriker. De vil ha kvalitet, lokal egenart, særpreg og historien om produktet, og setter ekstra pris på å få det når det er tid for det.

Kokken Charlotte Omsted Mohn utgir sin første kokebok i disse dager.

I intervjuet med henne i denne utgaven av Horeca berører hun temaet. Hun er veldig opptatt av at de mange lokale småprodusentene skal komme til sin rett, men mange av dem gir opp produksjonen fordi det stilles for store krav til logistikk, og til at deres produkt skal være tilgjengelige 24 timer i døgnet 365 dager i året.

Store kjeder og restauranter krever at et produkt skal være tilgjengelig hele tiden. Dermed ekskluderes mange av dem som produserer nydelige råvarer.

For de fleste av småskalaprodusentene er det umulig å tilfredsstille jevn etterspørsel og tilgang året rundt.

Men skal de mange gode produktene som produseres i det små oppleves som særegne for forbrukeren, bør de heller ikke være det!

I andre land er de ikke like opptatt av tilgjengeligheten året rundt som her til lands. Der dyrkes sesongvarene for det de er verdt. I Norge virker det nesten som om det bare er jordbær vi nyter til fulle når det er sesong for den. Og ribba spiser vi helst ved juletider.

- Vi må ikke nødvendigvis spise asparges i desember. La en sesongvare forbli det, og promotér råvaren for fullt når det er tid for det. Det er bare tull at alt må foregå med faste leveranserutiner. Da blir det jo ikke noen eksklusivitet igjen, mener Charlotte Omsted Mohn, og fortsetter:

- Vi må tenke annerledes, mener hun. Når produsentene bare leverer sine særegne og spesielle produkter til visse tider av året blir det samtidig mer eksklusivt, og vi vet samtidig av at vi får ferske og gode råvarer. Jeg hører også at kjøkkensjefer forteller at de må ha jevn tilgang på varene. Men hvorfor skal alle ha à la carte til enhver tid? Det er greit med en base i en meny, men hvorfor ikke forsøke litt fleksibilitet også. Da blir kjøkkenet så mye mer spennende, og de eksklusive rettene kan selges for det de er verdt.

Alt i alt vil dette føre til et bedre mangfold av mat forankret i norske mattradisjoner og råvarer.

La oss sette pris på det. Når det er tid for det.

Morten Holt

Redaktør

Powered by Labrador CMS