Riktig emballering for redusert matsvinn

Hun mener riktig emballering og etikettering er et av mange viktig tiltak for å få bukt med problemet.

Lexit Group er en del av prosjektet «Riktig emballering for redusert matsvinn» med kortnavnet REforReM – et innovasjonsprosjekt som vil pågå ut 2018.

Det skal bidra til betydelig matsvinnreduksjon primært hos forbrukere, men også hos matindustrien og i dagligvarehandelen. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet, dagligvarebransjen og leverandørene. BAMA er prosjekteier mens Nofima er prosjektkoordinator.

– Etiketter har utviklet seg fra å kun være en enkel informasjonsbærer til å bli en viktig markedsføringskanal med forskjellige funksjoner og formål, sier Malmo. – En god etikett vekker kundens oppmerksomhet og gjør at produktene skiller seg ut i mengden, men samtidig er den fremdeles en viktig informasjonsbærer. Etiketten viser hva produktet inneholder, hvordan det kan benyttes, holdbarhet, lagring, serveringstips etc., forklarer hun.

«Best før» ikke det samme som «dårlig etter»

Det er viktig å informere om at maten kan spises også etter utløpsdato dersom den oppbevares riktig. – «Best før» er ikke det samme som «dårlig etter», sier Malmo.

Etiketten gir forbrukerne informasjon om matinnholdet og holdbarheten, men etiketten kan også benyttes som en åpne/lukke funksjon. Forpakningen vil ikke bli 100 prosent tett, men produktet i pakken vil holdes på plass og behovet for eventuelt å om-emballere produktet fjernes – noe som vil gi bedre holdbarhet fordi produktet ligger i sin opprinnelige emballasje.

Lexit Group samarbeider tett med bransjen

Det forskes mye på holdbarhet, matproduksjon, emballering og etikettløsninger.

– Vi snakker om hele verdikjeden fra råvarer til maten er ute i butikk og videre hjem til forbrukerne. I denne sammenhengen spiller etiketten en viktig rolle. Lexit Group samarbeider tett med bransjen for å finne frem til de beste etikettløsningene. Målet er ytterligere reduksjon av svinnet, og som etikettprodusent kan vi være med å gjøre en liten forskjell. Men til syvende og sist er det opp til hver enkelt av oss som forbrukere å gjøre den største jobben, forteller Malmo i en pressemelding.

Matsvinn i milliardklassen

– I 2015 var det totale matsvinnet i Norge på over 355 000 tonn, som tilsvarer ca. 20 milliarder kroner. På verdensbasis kaster forbrukere mat for 400 milliarder dollar årlig.Det er en skremmende utvikling, som vi må gjøre noe med nå, sier Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima.

Norske forbrukere kaster fullt spisbar mat

– Det er forstemmende å registrere at 61 prosent av norske forbrukere fortsatt kaster fullt spisbar mat. Vi må fortsette med nye og gode tiltak mot forbrukerne, dagligvarehandelen, matprodusenter og forskningsmiljøer. I matindustrien er matsvinnet på 21 prosent mens det i butikkleddet er på 17 prosent. Det er et tankekors at forbrukerne årlig kaster en av åtte bæreposer med fult spisbart mat rett i søpla, forteller Anne Marie Schrøder i Matvett AS.

På spørsmål om hvorfor det kastes så mye mat, svarer Kvalvåg Pettersen:

– Årsakene er mange men kan oppsummeres på følgende måte: Maten har gått ut på dato, den har mistet kvaliteten og er bortglemt i kjøleskapet. Vi kjøper for mye mat, lager for store porsjoner og kaster alle matrester. Her kan emballasjen gjøre en stor forskjell. Den beskytter og bevarer maten og bidrar til at vi kaster mindre. Det er mer skadelig for miljøet å produsere mat som kastes enn å emballere maten riktig, understreker hun.

Riktig merking av mat

– Vi må sørge for at matvarene er riktig merket, sier Anne Marie Schrøder i Matvett.

– Vi må fortelle forbrukerne at maten ofte har lengre holdbarhet enn det utløpsdatoen antyder. Det er viktig at matindustribedriftene etterstreber å benytte emballeringsmetoder som sikrerhøy kvalitet og riktig forbrukerinformasjon. DEt er mange singelhusholdninger i Norge og for sårbare produkter kan mindre pakningsstørrelser, bidra til at det kastes mindre mat. Emballasjen er viktig, fordi den beskytter og sørger for god holdbarhet. Vi må bl.a. informere om at holdbarheten på gulroten og brokkolien har vesentlig lengre holdbarhet når den er emballert, fordi det blant annet hindrer uttørking av grønnsakene, understreker Kvalvåg Pettersen.

Restekjærlighet

På spørsmål om hvordan Matvett skal klare å nå frem med sitt budskap til forbrukere, svarer Schrøder:

– Matbransjen, gjennom ForMat-prosjektet og Matvett har jobbet med holdningsskapende arbeid mot forbruker i over fem år og resultatene viser at trenden er i ferd med å snu og at folk er blitt mer bevisste, men at det fremdeles er mye å gå på. Det nytter ikke å rette pekefingeren mot forbrukere, vi må heller inspirere og bevisstgjøre. Det handler om å heve kunnskapsnivået allerede på barneskolen. Vi må oppdra barna til å ta bedre vare på maten og unngå at de blir like dårlig som dagens voksne og småbarnsforeldre. Vi må skjerpe oss. Utnytt maten som er i kjøleskapet og fryseboksen før du kjøper nytt, sier hun avslutningsvis.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her