Seiersløk fra Lofoten frister toppkokkene 

Seiersløk har vært kjent lokalt i hundrevis av år, men har inntil nylig vært en godt bevart hemmelighet for de fleste utenfor Lofoten. Nå får flere kokker og restauranter tilgang til den unike råvaren.

– Jeg husker godt første gang jeg møtte Gisle Nordman Melhus. Han kom i en sliten kofte, og jeg lurte på hvem dette var for en kar. Men han tok meg fullstendig med storm. Han er enormt idérik, entusiastisk og noe helt for seg selv. Da han introduserte meg for seiersløken, skjønte jeg med én gang at dette var noe spesielt, sier produktsjef hos Bama, Francis Linn.

Flerårig løkplante

Seiersløk er en flerårig løkplante som etablerte seg i Lofoten før vikingenes tid. Smaken beskrives som et møte mellom vårløk og ramsløk, med elegant løksødme, milde hvitløkstoner og stor anvendelighet på kjøkkenet.

– Det er like mye en grønnsak som en løk. Der ramsløken først og fremst brukes for bladene, kan hele seiersløken brukes. Det gjør den utrolig interessant for kokker som alltid er på jakt etter nye smaker og uttrykk, sier Linn.

Toppkokker får stjerner i øynene

Gjennom Bama Storkjøkken kommer nå Lofotplanten ut til flere av landets fremste kokker. Linn forteller at den blir mottatt med begeistring:

– Toppkokkene har sett det meste før, men seiersløken er for mange ny. Derfor får mange stjerner i øynene når de blir introdusert for seiersløk. Den kreative kverna begynner å gå med én gang. De ser for seg muligheter og bruksområder øyeblikkelig, sier Linn.

Tilgangen er begrenset. Sesongen varer normalt fra mai til ut juni, og alt høstes for hånd.

– Dette er ikke noe som dyrkes i stor skala. Det er en eksklusiv råvare med svært begrenset tilgang. Nettopp derfor er den så spennende.

Vestvågøys best bevarte hemmelighet

Det er bonden Gisle Nordman Melhus som har begynt med kommersiell sanking av seiersløken. For han er den både en del av oppveksten og livsverket.

– Moren min var sanker, så jeg har visst om den hele livet. Jeg vokste opp med seiersløken rundt meg. For andre er dette kanskje Vestvågøys best bevarte hemmelighet.

Han beskriver seg selv som en «hipsterbonde», men innrømmer at arbeidet er mindre glamorøst enn det høres ut som.

Høstes for hånd i bratte skråninger

– Den vokser i bratte skråninger og høstes for hånd. Det går med både skarpe kniver og en del plaster i løpet av sesongen, sier han og ler.

Ifølge Melhus finnes det små forekomster av seiersløk flere steder i Norge, men de eneste store naturlige forekomstene finnes på Vestvågøy.

– Det er stammen fra Leknes-området som virkelig skiller seg ut. Vi har et overraskende mildt klima til å ligge så langt nord, og det gir helt spesielle vekstforhold.

En potent plante

Seiersløk antas å ha kommet til Nord-Norge gjennom handel og bosetting for svært lenge siden.

– Folk har brukt denne planten i århundrer. Her i Lofoten har den vært en del av matkulturen lenge før den havnet på restaurantmenyer, sier Melhus.

At interessen nå øker utenfor lokalmiljøet, gleder ham.

– For meg har det vært et skikkelig scoop å få Bama med på laget. Det åpner dører til hele restaurantmarkedet. Samtidig er det viktig å ta vare på det som gjør seiersløken unik.

Melhus trekker også fram plantens folkelige rykte med et smil.

– Min egen erfaring tilsier at man blir litt ekstra energisk etter å ha spist seiersløk, om du skjønner, sier han og ler.

– Jeg har fire barn selv, men uten seiersløken er det nok godt mulig jeg hadde vært barnløs, humrer ham, før han insisterer på at det ikke bare er tull.

– Det er helt sant. Faktisk er det gjort forskning på rotter som ble gjort sterile. Etter å ha fått seiersløk i kostholdet, kom fertiliteten tilbake. Det er ikke noe jeg finner på, sier Francis Linn.

Norsk og unik

For Linn er det likevel smaken og bruksområdene som står i sentrum når han introduserer seiersløk til restaurantkjøkken landet rundt.

– Vi snakker ofte om kortreiste og unike råvarer. Seiersløk er akkurat det. Den er norsk, den er helt unik, og den gir kokkene noe de ikke finner andre steder. Det er et helt enestående produkt vi har stor tro på, sier produktsjefen.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca