Slik kan hotellene kutte strømregningen med nesten 50 prosent

Korona-epidemien traff hotellbransjen tidlig og nå må bransjen kutte kostnader. Forskning fra Sintef viser at dersom hotellene investerer energieffektivt, kan de redusere strømregningen med hele 44 prosent.

Ettersom flere korona-restriksjoner nå oppheves, begynner hoteller i norske byer og tettsteder sakte, men sikkert å åpne dørene igjen. Det kan likevel ta tid før inntektene er tilbake til det de var før koronaviruset.

– I alt dette har vi også en klimakrise. For at vi skal nå klimamålene kreves store endringer i alle deler av samfunnet. For hotellene kan en slik endring være bra både for lønnsomheten og miljøet, sier Petter Røkke fra SINTEF Energi i en pressemelding. Han leder også HighEFF, et forskningssenter for mer energieffektiv industri.

Kundene krever også endringer: I en spørreundersøkelse gjennomført av en ledende global hotellkjede der 72.000 gjester deltok, kom det frem at 33 prosent av gjestene foretrekker hoteller som har innført positive miljø- og samfunnstiltak. Blant yngre gjester var resultatet 44 prosent.

Ny forskning fra HighEFF har vist at hotellnæringen kan bidra til å håndtere klimakrisen og redusere driftskostnadene sine betydelig ved å gå over til mer energieffektive, CO2-baserte ventilasjons- og klimaanlegg (HVAC-systemer).

– Med de store utfordringene vi står overfor i dag, er denne teknologien en vinn-vinn-løsning, sier Petter Røkke.

Slik kuttet de strømforbruket med 44 prosent

Hoteller er bygninger med kompliserte systemer for varmtvann, oppvarming og kjøling. Avhengig av tidspunkt på døgnet vil de ulike delene av et hotell ha svært ulike krav til klimakontroll. Det har vært standard i industrien å bruke separate systemer for de ulike funksjonene. Men selv om hver del av systemet er energieffektiv i seg selv, kastes det bort store mengder energi når man ser på alle systemene samlet.

– Ved å kombinere oppvarming og kjøling i ett og samme system, kan hotellene bli mye mer energieffektive. Det betyr redusert energiforbruk, lavere kostnader og mindre miljøbelastning, sier Petter Røkke.

Den første «alt-i ett»-varmepumpen med CO2 ble tatt i bruk på Scandic Hell Hotell i Midt-Norge i 2018 som en del av HighEFF-prosjektet. I løpet av de første driftsårene ble hotellets energiforbruk til oppvarming og kjøling redusert med 63 prosent. Det utgjør en samlet reduksjon i elektrisitetsforbruket på 44 prosent for et gjennomsnittshotell.

Hvordan fungerer et kombinert oppvarmings- og kjølesystem?

Silje Marie Smitt tar doktorgrad ved NTNU og er tilknyttet forskningssenteret HighEFF. Hun har forsket på «alt-i-ett» CO2 varmepumpe- og kjølesystem for hoteller. Hun forklarer at effektivitetsgevinsten oppnås gjennom et enkelt varmeoverføringskonsept.

– Prosessen med å kjøle ned, for eksempel et hotellrom, skaper også varme. Enkelt forklart kan du sammenligne det med et kjøleskap som er kaldt inni, men varmt bak. Når man kjøler ned et hotellrom kan man fjerne og lagre overskuddsvarmen og bruke den når det er behov for den. Det betyr at varmen kan gjenvinnes fra ventilasjonskjøling og anvendes til romvarme og til å varme opp vann, sier Smitt.

Inne i varme- og kjølesystemer er det gass. Gassen brukes til å omdanne kald termisk energi til varm termisk energi, og til å overføre energien fra et sted til et annet. Tidligere brukte man blant annet de kunstige KFK- og HFK-gassene til dette, men på grunn av gassenes skadelige innvirkning på miljøet er de nå forbudt. Derfor har man gått over til naturlige gasser som CO2 i stedet for. Selv om CO2 ofte er et utskjelt stoff i klimadebatten, er bruk av stoffet i slike systemer positivt, da de kunstige gassene har flere tusen ganger større klimafotavtrykk.

– CO2 er ideelt for varmepumpesystemer og kommersielle kjølesystemer. Gassen kan brukes over et bredt temperaturområde, fra -30° til 90 °C, i samme varmesyklus, sier Petter Nekså ved SINTEF Energi, som har jobbet med slike systemer siden 80-tallet.

– I motsetning til mange andre gasser som brukes i varmepumpesystemer, er CO2 et gjenvunnet biprodukt fra andre industrielle prosesser. Det vil si at man ikke tilfører CO2 til atmosfæren, tilføyer Petter Nekså.

Hvor mye kan hotellene spare?

En annen fordel med dette systemet er at det kan jevne ut energiforbruket og redusere forbrukstopper. Et typisk hotell bruker mellom 40 prosent og 70 prosent av sitt samlede strømforbruk til å varme opp vann. Det er ofte to forbrukstopper i løpet av en dag, om morgenen og kvelden når alle skal dusje.

– Varmelagring fungerer som en buffer til å dekke den høye etterspørselen på disse tidspunktene. Det gjør at hotellene kan redusere energiforbruket i de dyreste periodene. I tillegg reduserer varmelagring hotellenes driftskostnader til oppvarming, samtidig som det gir bedre driftssikkerhet, sier Silje Marie Smitt.

På Scandic Hell, hotellet hvor energisystemet ble bygd om til et CO2 anlegg, reduserte de strømforbruket sitt til oppvarming og kjøling med 63 prosent i løpet av de to første driftsårene.

– Ettersom teknologien ikke er «hyllevare» enda, er inntjeningstiden, det vil si hvor lang tid det tar å tjene inn investeringen i systemet, minimum 3 år, avhengig av hotellets nåværende strømforbruk. HighEFF har som mål å utvikle teknologien videre slik at inntjeningstiden kan reduseres for brukeren, sier Petter Røkke.

(Pressemelding)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS