Espen Wasenius, daglig leder i Norske Kokkers Landsforening, har skrevet denne kommentaren..FOTO: JON ARE BERG JACOBSEN, arkiv
Denne kommentaren er skrevet av daglig leder for Norske Kokkers Landsforening (NKL), Espen Wasenius
Vi er i en tid der vinteridrettenes største idoler har
bidratt til å fremme Milano som et moderne Olympus, der verdens beste
vintersportsutøvere har vært samlet for å måle seg mot naturkrefter, sine egne
grenser og for å kjempe om prestisje og edle metaller.
Parallelt forbereder den norske gastronomiske elite seg
til verdens største, mest betydningsfulle og mangfoldige kokkekonkurranser i
2026. Christian André Pettersen er Norges kandidat i Bocuse d’Or Europe og de tre
norske kokkelandslagene forbereder seg til Culinary World Cup (VM for kokkelandslag)
senere i år. Alle utøvere bærer på den samme drømmen – å gjøre sitt aller beste
for å nå sitt ambisiøse mål om verdenstoppen.
Internasjonale kokkekonkurranser: Norge blant de beste i
verden
Imponert jurymedlem følger godt med når norske kokker lager mat.Foto: Amanda Sotberg/Fotoknoff
Slik OL i Italia samlet vintersportens verden, vil
Culinary World Cup samle kokkenes fremste, globale kunstnere i Luxembourg
senere i år. Dedikerte, faglærte kokker skaper sitt eget univers av smaker,
dyrker sin inderlige lidenskap og utøver sitt håndverk med kirurgisk presisjon.
Kokkenes dedikasjon for sitt fag kan sammenlignes med hvilken som helst annen
toppidrettsutøver i de olympiske leker i Italia.
IKA Culinary Olympics og Culinary World Cup i Luxembourg
samler kokkefagets gastronomiske, globale elite til prestisjefylte
konkurranser. Disse konkurransene er i dag mer enn prestisjekamper – de
fungerer som akademier for faglig vekst, læring og innovasjon.
Bocuse d’Or er den største individuelle kokkekonkurransen
på elitenivå. Her er Christian André Pettersen Norges kandidat i Europa-finalen
i Marseille 15. og 16.mars, der målet er å kvalifisere seg til verdensfinalen i
Lyon januar 2027.
Konkurransene er utviklet av, for og med faglærte kokker,
med formål om å bygge kompetanse som skaper fremtidige kvaliteter og effekter i
global og nasjonal gastronomi. Det er profesjonelle konkurranser med solid
feste i et håndverksfag og en profesjon.
Enorme forskjeller mellom idrettens vilkår og kokkefagets
muligheter
Kokkefaget er et fag med enorm betydning, og med mange
dimensjoner (næring, beredskap, helse, bolyst m.m.). Likevel har ikke
politikken klart å fange opp dette. Finnes det ikke politisk vilje til å bidra
i et spleiselag, sammen med det private næringsliv og Norges to velforankrede
aktører, som utvikler profesjonelle kokkekonkurranser for faglærte kokker?
Vi tror det gjør det, men opplever ikke at vi når frem
til de som har virkemidlene vi strengt tatt behøver. For ikke å bli parkert av
andre land, må vi se en betydelig prioritering av norsk gastronomi.
Ser vi på hva gastronomien og kokkeyrket har betydd og
betyr for mat- og måltidsbransjen i matnasjonen Norge, er det på tide at det
offentlige Norge bidrar i tiden som kommer.
Norsk gastronomi på verdenskartet – takket være tre store
legender
De norske kokkelandslagene juniors hovedrett i OL-2024.Foto: Stian Broch
Norske Kokkers Landsforening har siden 1960-tallet
identifisert og utviklet unge kokketalenter til å bli vinnere i verdens
største, mest betydningsfulle og mest mangfoldige kokkekonkurranser. De tre
store profilene og grunnleggerne av norske tradisjoner for kokkekonkurranser,
var Paul Schaltenbrand, André Engh og Arvid Skogseth.
Paul Schaltenbrand, opprinnelig fra Sveits, kom
til Norge i 1919, og fremstår som en av de aller viktigste profilene i
oppstarten av de norske kokkelandslagene. Han ledet NKL i to perioder. Fra
1955-1959 og 1965-1971, og var lagleder for Norges kokkelandslag fra 1962-1968.
Han regnes som en av de tre store og den viktigste i etableringen av norske
kokkekonkurranser. Siden 1975 har Norske Kokkers Landsforening delt ut
stipender fra Paul Schaltenbrands legat.
André Engh fremheves som den neste av de de
tre grunnleggende skikkelsene i historien. Han var sentral i NKLs
internasjonale arbeid, og var Norges første dommer i Culinary Olympics i 1964. Han mottok i 1961 Kongens fortjeneste medalje i gull i
1961 og NKLs høyeste utmerkelse bærer hans navn – André Enghs gullnål.
Arvid Skogseth.Foto: Arkiv
Arvid Skogseth er den tredje legenden, kokken fra
Byneset i Trondheim som deltok som kokk på Norges kokkelandslag fra 1968 og den
første som vant olympisk gull i 1972. Arvid var lagleder for Norges
kokkelandslag fra 1976 til 1984. I denne perioden oppdaget han det unge
kokketalentet Eivind Hellstrøm, og var hans faglige mentor og før-franske
læremester. Arvid Skogseth omtales konsekvent som en av de viktigste for
utviklingen av de norske kokkelandslagene. Arvid Skogseth var i tillegg en
viktig leder for NKL, president i NKF, styremedlem i WACS og har mottatt en
rekke utmerkelser for sitt arbeid med kokkefaget.
Betydningsfulle kokkeprofiler etter pionertiden
Eyvind Hellstrøm.Foto: Arkiv
Eivind Hellstrøm – ble oppdaget av Arvid Skogseth,
ble med på Norges kokkelandslag tidlig på 1970-tallet og var norsk dommer i IKA
Culinary Olympics i 1988. Eivind Hellstrøm er levende legende og er fortsatt en
av de sterkeste profilene i kokkebransjen.
Edgar Ludl – tok over som lagleder etter Arvid
Skogseth, ledet kokkelandslaget til flere sterke internasjonale prestasjoner og
var en nøkkelperson i utviklingen av en moderne kultur for kokkekonkurranser i
Norge.
Harald Osa – en av landslagshistoriens absolutte
bautaer, han omtales som en av de mest innflytelsesrike kokkeprofiler mellom
1980 og 2010. Harald Osa har fortsatt en meget god posisjon i mat- og
måltidsbransjen.
Profiler som løftet de norske kokkelandslagene videre
Sven Erik Renaa.Foto: Morten Holt, arkiv
Sven Erik Renaa – pekes ut som en av de viktigste
lederne med tanke på utvikling i kokkelandslandslagenes nyere historie, og han
omtales som den norske konkurransekokken som plasserte Norge i
verdenstoppen. Sven Erik er også et meget verdsatt medlem av WACS Culinary
Competition Commite, og en høyt respektert og rangert dommer i OL, VM og Global
Chef Challenge.
Arne Brimi, Lars Erik Underthun og Bent Stiansen – er
alle kokker som startet sin internasjonale karriere i kokkekonkurranser på det norske
kokkelandslaget. Alle tre har også konkurrert for Norge i Bocuse d’Or, og de er
gode eksempler på at kokkeyrket gir muligheter for en livslang yrkeskarriere
som faglært kokk.
Norge vil dominere globale, gastronomiske resultatlister
også i fremtiden
Norge har en målbevisst, talentfull og ung generasjon
konkurransekokker som vil bidra til mange gode resultater i verdens største,
mest betydningsfulle og mangfoldige kokkekonkurranser i årene som kommer. De
forvaltes og videreutvikles i dag av de beste ressursene Norge har adgang til.
Gunnar Hvarnes.Foto: Morten Holt
Norske Kokkers Landsforening har gjennom flere
konkurranseperioder investert i en av de yngste levende legender; Gunnar
Hvarnes. Han regnes som en av Norges mest meritterte kokker, spesielt når man
ser på samlet innsats for De Norske Kokkelandslagene og i andre internasjonale
konkurranser. Hvarnes vant Culinary World Cup med Det Norske
Kokkelandslaget som kaptein i 2006, IKA Culinary Olympics som kaptein i 2008,
IKA Culinary Olympics som Coach i 2020. Blant de individuelle
elitekonkurransene vant han bronse i Bocuse d’Or finalen i Lyon 2011.
Hans kreative egenskaper, dedikasjon for håndverket,
faglige kompetanse og internasjonale erfaring appellerer til dagens talenter.
Sammen med andre betydningsfulle profiler i de norske kokkelandslagene, er han
en nøkkelperson i det nasjonale miljøet for kokkekonkurranser. Norge må sikre
fremtiden ved å utvikle flere ressurser som han og alle de andre som er nevnt
tidligere. Til den aktiviteten vil det være helt nødvendig med offentlig
økonomisk støtte.
Private aktører er allerede på plass og vil garantert ønske staten Norge velkommen til spleiselaget
I Norge finnes det to velforankrede aktører som utvikler
profesjonelle kokkekonkurranser for faglærte kokker; Norske Kokkers
Landsforening (NKL) og Stiftelsen Norsk Gastronomi (SNG). Disse konkurransene
er mer enn prestisjekamper – de fungerer som akademier for faglig vekst, læring
og innovasjon. Konkurransenes fokus er å øke interessen for kokkeyrket og løfte
kokkeyrkets status.
Skal Norge fortsette å dominere i den globale
gastronomiske elite i fremtiden, må norske politikere bidra på samme måte som
regjeringen gjør i Danmark. I Danmark er det lagt opp til et markant løft i
statlig aktivitetstilskudd for De Danske kokkelandslagene og Bocuse d’Or
Danmark. En slik tildeling i Norge vil både styrke aktivitetene for
rekruttering, talentutviklingen i norsk gastronomi og fastholde Norges posisjon
som et fyrtårn på den globale, gastronomiske scene.
NKL og SNG er opptatt av at Norge må bruke oss, og
samarbeide med oss. Vi har viljen og evnen som må til for å løfte frem
historien om norsk mat ved de store begivenhetene, og for Norge i alle
anledninger.