Alle er tjent med et mer universelt utformet reiseliv

Denne teksten er skrevet av Veronica Blumenthal (reiselivsforsker, Transportøkonomisk Instutt i Oslo – TØI), Iratxe Landa-Mata (reiselivsforsker, TØI) og Anja Fleten Nielsen (UU-forsker, TØI)

Enten du er småbarnsforelder med vogn, eldre med stiv rygg, midlertidig skadet, eller lever med en funksjonsnedsettelse, så vet du at det ofte skal veldig lite til før en hel reiseopplevelse ryker.

For mange nordmenn er dette ikke unntaket, men regelen.

Lite skal til

Tallene på personer med funksjonsnedsettelser i befolkningen varierer mellom 7 og 30 prosent. Legger vi til alle dem som i kortere perioder trenger tilrettelegging – eldre, gravide, folk med brukne ben – snakker vi om hundretusener som hvert år møter barrierer i møte med norsk reiseliv.

Og det trengs bare én: Én utilgjengelig automat, en smal dør, én strekning det ikke er mulig å finne informasjon om, én ubehagelig opplevelse med servicepersonell. Så faller hele reisen sammen. Til sammen betyr det millioner av reiser hvert år som ikke blir noe av. Ikke fordi ønsket eller betalingsviljen mangler, men fordi det ikke lar seg gjennomføre. Det representerer både et økonomisk og et sosialt tap.

De viktigste barrierene er usynlige

Hva sier de reisende selv? En stor nasjonal undersøkelse blant personer med funksjonsnedsettelser viser at hele 41 prosent har måttet avstå fra opplevelser på grunn av manglende tilgjengelighet. Og dette handler ikke nødvendigvis om det fysiske miljøet – for mange er den største utfordringen det digitale.

Informasjon om tilgjengelighet er nemlig ofte fraværende, utdatert eller vanskelig å finne. Det er sjelden samlet på ett sted. For å vite om man kommer frem, må man lete på tvers av nettsider – eller spørre seg frem i nettforum og Facebook-grupper. I mangel på tydelig informasjon blir mange helt avhengige av såkalt «word of mouth» – å høre fra noen som har vært der før. Dette er ikke bare upraktisk. Det er ekskluderende.

Andre studier peker også på en rekke mindre synlige barrierer, hvor blant annet organisering av tjenester med ventetid, avgangstider o.l., samt det sosiale miljøet med kompetent personell og tilrettelegging for pårørende og ledsagere er essensielt for å skape reelle muligheter for deltakelse og inkludering.

Tilrettelegging lønner seg

Manglende informasjon og tilrettelegging fører til at mange i denne gruppen reiser mindre enn de ønsker, men er ofte er mer lojale enn snittet når de først finner et sted som fungerer. Over 80 prosent sier de gjerne reiser tilbake dit hvor de vet at ting er tilrettelagt. Med andre ord: Godt tilrettelagte reisemål belønnes med lojalitet.

Ifølge EU-kommisjonen taper europeiske reisemål over 140 milliarder euro i året fordi mange med funksjonsnedsettelser velger bort reising på grunn av dårlig tilrettelegging. Norge har Menon Economics beregnet at en målrettet satsing på personer med nedsatt bevegelsesevne alene kunne gitt Nord-Norge over 630 ekstra gjestedøgn i året, tilsvarende en vekst på over 10 prosent fra nivået før pandemien.

Tilgjengeliggjøring av reiseliv er altså ikke kun inkluderende og rettferdig, det er god næringspolitikk, det er bærekraftig og det er rettferdig. Likevel er universell utforming

Nesten fraværende i både norske og internasjonale merkeordninger for bærekraftige reisemål. Verken for gjestene – eller for de ansatte. Dette til tross for at universell utforming er en forutsetning for sosial bærekraft, som både Innovasjon Norge og regjeringen ellers løfter frem i sine strategier.

En tverrsektoriell utfordring

Det finnes heldigvis unntak. Det norske nettverket for destinasjoner som er merket som bærekraftige reisemål, har selv begynt å ta tak i dette. Men dette er ikke noe enkeltaktører kan bære alene. 

For så lenge bare ett ledd i reisekjeden svikter – manglende informasjon i planleggingsfasen, en utilgjengelig fergeterminal eller attraksjon – så faller hele reisen sammen. Det holder ikke at én del av reisen fungerer. Derfor er dette en tverrsektoriell utfordring enkeltaktører ikke kan løse alene.

Skal vi lykkes med å gjøre Norge til et reelt tilgjengelig reisemål, både for dem som bor her og for dem som kommer hit på besøk, må vi løfte dette sammen; destinasjoner, transportselskaper, overnattingsbedrifter, opplevelsesleverandører, kommuner og myndigheter. 

Det krever samarbeid, koordinering og ikke minst, kunnskap og informasjon – informasjon til besøkende og kunnskap til dem som skal jobbe med dette i praksis. Men også informasjon fra besøkende om hvilke barrierer som hindrer dem fra å delta i reiselivet eller som forringer deres opplevelser. Sammen må vi se verdien av, og jobbe for, et mer inkluderende reiseliv.

For et reiseliv som fungerer for flere, er et bedre reiseliv for alle.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca