Vinnerne av Matprisen 2025

– Årets vinnere er alle gode eksempler på at mye er mulig om vi satser på økologisk og annen bærekraftig produksjon og foredling i dette landet. Matsystemet er komplekst og verdensomspennende. Prisvinnerne viser at ingen må løse alt selv og at mye kan gjøres om man griper tak i miljøutfordringene i sin del av helheten, sier juryleder Arnt Steffensen.

Prisutdelingen ble arrangert av Debio Marked på Vippa i Oslo mandag 10. november. Under prisutdelingen ble det delt ut ni priser – i tillegg til KokkeKarlas stipend.

Se alle vinnerne nederst i saken

Les også: KokkeKarlas stipend til Maren Bjerkeli

12 år med Matprisen

Gjennom 12 år har Matprisen løftet og feiret personer og virksomheter i matbransjen, lengre enn noen annen pris på feltet.

Verdikjeden for mat og drikke er omfattende og under årets prisutdeling kunne bønder, forskere, drikkevareprodusenter, kolonialbutikk-, veikro- og kantinedrivere stolt løfte diplomene til stor applaus fra publikummet på Vippa i Oslo.

Menneske og klode til gode

Betydningen av å ta valg som kommer menneske og klode til gode, ble tydelig understreket i juryens innstillinger.

Som for eksempel i juryens begrunnelse for at Kalnes videregående skole i Sarpsborg ble mottaker av prisen Årets storkjøkken: «Hver matbit er et matvalg. De som metter mange munner, er i en særstilling fordi de kan ta valg på vegne av flere».

– Prisutdelingen er en feiring av de nominerte og vinnerne, men bakteppet er jo ikke lystig: Det er ti år siden Parisavtalen ble vedtatt uten at verden har bevegd seg i rett retning, og en fornyet oppmerksomhet rundt matberedskap viser at vi ikke kan ta maten vi spiser for gitt. Det er i den sammenhengen vi må forstå verdien av vinnerne: De setter en standard for etikk, ansvarlighet og bærekraft som flere bør se til, sier juryleder Steffensen.

Liten økologisk kyllingproduksjon

Vinner av prisen Årets råvareprodusent ble kyllingprodusent Hovelsrud gård som driver Ø-merket og dyrevernmerket produksjon. I økologisk fjørfehold stilles strenge krav til dyrevelferd, hvor blant annet kyllingene har adgang til å være utendørs.

– Vi spiser 80 millioner kylling i året, og kun 0,5 % av dem kommer fra økologisk produksjon. Vi er så glade for at Matprisens jury løfter aktører som oss som driver annerledes og som lager mat uten sprøytemidler og kunstgjødsel, sa Marianne Olssøn som tok imot prisen på vegne av Hovelsrud.

Vinnerne og juryens begrunnelse

Matprisen: Annechen Bahr Bugge

Juryens begrunnelse: Å invitere andre inn i en verden de fleste ikke kjenner fra før, er noe som kjennetegner årets vinner av Matprisen. Ikke fordi denne verdenen man inviteres inn er så ny – heller omvendt. Den maten vi spiser og den vi ikke spiser sier noe om hvor vi kommer fra og hvor vi er på vei. En raushet og smittsom interesse for feltet kjennetegner vinneren, som ikke står på bar bakke, men bygger på både egen innsikt og evnen til å knytte bånd og få andre i tale. Årets vinner dokumenterer og formidler gjennom det skrevne og det muntlige ord og gjennom bilder.

Årets kjøkken: Mortens Kro

Juryens begrunnelse: Prisen Årets kjøkken handler om at man serverer sine gjester smakfulle og bærekraftige måltider enten man er liten eller stor, serverer få eller mange. Prisvinneren viser i sin bransje at man kan tenke nytt og ta bærekraftige matvalg. Mange tar omveien til årets vinner for å spise mat laget fra bunnen med et gjennomtenkt råvarevalg. Det er kanskje ikke noe som heter sertifisert go’, men vinneren viser stor vilje til å være nettopp det, og demonstrerer at tradisjonelt ikke står i motsetning til bærekraftig.

Årets storkjøkken: Kalnes videregående skole, Sarpsborg

Juryens begrunnelse: Hver matbit er et matvalg. De som metter mange munner er i en særstilling fordi de kan ta valg på vegne av flere, og bidra til at de spiser mat som er god for kroppen og godt for miljøet. Det er mye omsorg og omtanke i et storkjøkken. Vinneren av Årets storkjøkken kjennetegnes av en helhetlighet: Gårdens kretsløpstanke føres utover markene og inn i kjøkkenene ved å skape egne verdikjeder for lokale, økologiske råvarer som formidles til andre storkjøkken. Slik kan flere også ta sine gode matvalg.

Årets produsent: Villbrygg

Juryens begrunnelse: Årets produsent er en pris til foredlingens edle kunst: Det er en forvandling fra natur til kultur, fra noe vi ikke kan nyttiggjøre til noe vi kan nyte. Vi er ikke ville dyr, vi spiser ikke bare det som kommer rett fra naturen i sin opprinnelige form, men kultiverer og utvikler. Det gir nye egenskaper, nye smaker. Målet er likevel å ikke miste koblingen tilbake til opphavet. I så fall taper vi noe. Årets vinner skaper et bånd fra natur til kultur. Årets vinner lar smaksrikdommen komme fram, og lar det villeskje i glass slik som i flaske. Kanskje gir det ikke frelse, men å drikke eliksirer som kombinerer det beste fra biodynamiske gårder og den ville naturen er heller ikke verst.

Årets råvareprodusent: Hovelsrud gård

Juryens begrunnelse: Prisen Årets råvareprodusent er en omsorgspris, for de som tar vare på jorda, dyra og menneskene. For slik henger det sammen, i en helhet. Og i den helheten inngår også vi, alle vi som ikke lager vår egen mat, men kjøper maten av andre. Vi trenger gårdbrukerne mest av alle. Vinneren av prisen har i en årrekke stått i forkant og vist veien for andre. Forbilder for en annen måte å drive gården på, med omtanke og med hensyn til det levende liv. Årets råvareprodusent driver med noe som ligner trylling: For hvordan ellers kan noe slik ende på vårt spisebord? Smaksrikt og bærekraftig fra dyr som får gå fritt ute i dagslys. Vi kan ikke stanse vår hylling av årets vinner for livet de gir til sin kylling.

Årets salgskanal: Fat og Fe

Juryens begrunnelse: Det er kanskje ikke hummer og kanari du får hos årets vinner, men utvalget er bredt og innbydende og står seg godt sammen. Noe er kjent, noe er eksotisk, alt er med en tanke bak – et ønske om å kunne gi kunder mulighet til å handle miljøvennlig. Mang en person har latt seg friste og hatt glede av den gode hjelpen fra de som driver salgskanalen. Det er overstrømmende. I et gult hus fylt til randen av gode økosaker står vinneren til gull.

Årets formidler: Kristoffer Torheim og «Takk for maten»-podden

Juryens begrunnelse: Vi trenger mat i magen og vi trenger hjerneføde, og Årets formidler er prisen for dem som mater hodet. Blir man noensinne utlært? Om landbruk tror jeg de fleste knapt har smakt en munnfull og neppe spist seg mett. Skjønt kanskje får man temaet i vrangstrupen i debatter og samtaler man ikke forstår helt betydningen av. Da er det bra at man har slike som årets vinner, som gjennom nysgjerrighet og appetitt på innsikt, fôrer kunnskap og forståelse til interesserte hoder som ikke vet hvor de skal begynne. Vinneren er ikke den som har drevet på lengst, men han har allerede satt tydelige spor.

Debioprisen: Hørte gård

Juryens begrunnelse: Debioprisen er til for dem som med Debios Ø-merke i hånd stolt løfter fram at det de tilbyr markedet er sertifisert økologisk. Det gir kunder en trygghet om at det de kjøper kommer fra en bærekraftig matproduksjon. Årets vinner har vært tydelig på hva dette innebærer og kommunisert det sterkt og klart for omverdenen. Det er miljø og kvalitet hånd i hånd. Gården er der maten kommer fra, men vi finner den som regel i butikk. Det er en berikelse for store og små å kunne finne smaksrike, økologiske grønnsaker fra årets vinner i hyllene.

Årets utfordring: Graminor

Juryens begrunnelse: Beredskap har seilet opp som et dagsaktuelt tema – igjen. Et sentralt element i et hvert lands beredskap er muligheten til å produsere mat hvis forsyningslinjene forsvinner. Den offentlige samtalen om selvforsyning begrenses ofte til hvor mange kalorier vi produserer per år, men vi snakker lite om hva som skal til for at vi i hele tatt kan produsere mat her. Vi produserer mange gulrøtter hvert år, men hvor mange gulrotfrø er ikke importert?

Svaret er tilnærmet ingen. Hva gjør vi den våren vi ikke har noen frø å putte i bakken?

Matprisens jury vil i år rette søkelyset mot et mindre eksempel på en større problematikk: Økologisk potet. Det har ikke vært produsert økologiske settepoteter til norske bønder på mange år.

Poteten er en symboltung vekst. Vi skal etter sigende ha levd på sild og poteter. Det er ikke slik at vi ikke kan leve uten økologiske poteter, men vi kan blant annet ikke nå Stortingets nye 10 % mål for økologisk areal uten. Fra og med 2037 vil det ikke lengre være mulig å bruke ikke-økologiske settepoteter på økogårder. Uten at noen tar tak i dette, vil det være umulig å produsere økologiske poteter i Norge. Er det bærekraftig? Er det god beredskap?

Økologisk landbruk er i beredskapssammenheng et referanselandbruk for dem som ser at vi importerer mye for å opprettholde landbruket vårt og vi trenger å finne løsninger som sikrer lokale kretsløp. Vi kommer ikke fremover hvis vi ikke utvikler oss på dette punktet.

Vi trenger aktiv artsutvikling på sorter som trives i landet vårt. Det betyr bedre avlingsnivå og mer resistens mot sykdom. Det er god beredskap.

Teamet er komplekst og involverer mange, men Matprisens jury vil i år utfordre Graminor på å gjenoppta utviklingen og produksjonen av økologisk settepotet. Vi vet at ansvaret ikke hviler utelukkende på deres skuldre, men dere har en nøkkelrolle. Stortinget trenger dere. Økologiske bønder trenger dere.

KokkeKarlas stipend: Maren Bjerkeli

Juryens begrunnelse: Matinteressen startet for årets mottaker av KokkeKarlas stipend på et småbruk i bygda Isfjorden langt inn mot fjellene i Romsdal. To bestemødre med sans for håndverket i god matlaging har formet henne til å ville bli kokk. Etter noen år i lære i Oslo, søkte hun tilbake til en kokkegjerning nærmere naturen og gårdsdrifta, og hun har jobbet de siste årene som soussjef på en av Norges beste restauranter, Kvitnes gård. Nå er hun klar for å utvide sin kulinariske horisont

Mye av verdens fremste kulinariske kunst ligger i spennet mellom tradisjon og nyskaping, og inn i dette ønsker årets stipendmottaker å gå. Hun har søkt om støtte til å reise til Mexico for å jobbe med og lære av Elena Reygadas, driver av verdenskjente Rosetta i Mexico by og mottaker av prisen som verdens beste kvinnelige kokk i 2023.

Maren Bjerkeli er årets mottaker av KokkeKarlas stipend. Juryen gratulerer og ønsker deg en god reise og lærerikt opphold.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca