Arne Jøran Øyen (60) fra Manglerud i Oslo har tatt mesterbrev i bøkkerfaget, som den første siden 1950-tallet.
Arne Jøran Øyen (60) fra Manglerud i Oslo har tatt mesterbrev i bøkkerfaget, som den første siden 1950-tallet.

Første norske mesterbøkker på over 70 år

Arne Jøran Øyen (60) fra Manglerud i Oslo har tatt mesterbrev i bøkkerfaget, som den første i Norge siden 1950-tallet.

For første gang på over 70 år er det utdelt et mesterbrev i det tradisjonsrike bøkkerfaget. Arne Johan Øyen er Norges nye mesterbøkker.
For første gang på over 70 år er det utdelt et mesterbrev i det tradisjonsrike bøkkerfaget. Arne Johan Øyen er Norges nye mesterbøkker.

Nå opplever den erfarne håndverkeren rekordstor interesse for det flere tusen år gamle faget.

En nøkkelrolle

De eldste sporene etter bøkkerhåndverk stammer fra bronsealderen, rundt 2000–1000 f.Kr. Faget har i lang tid blitt overført muntlig, ofte fra far til sønn, og det er kun en håndfull yrkesaktive bøkkere i Norge
De eldste sporene etter bøkkerhåndverk stammer fra bronsealderen, rundt 2000–1000 f.Kr. Faget har i lang tid blitt overført muntlig, ofte fra far til sønn, og det er kun en håndfull yrkesaktive bøkkere i Norge

For første gang på over 70 år er det utdelt et mesterbrev i det tradisjonsrike bøkkerfaget. Håndverket bak produksjon og vedlikehold av trefat har røtter tilbake til da all emballasje ble laget i tre – enten det var til sild, mel eller sprengstoff. I dag er fatene helt avgjørende for utviklingen av smak i vin og brennevin.

– Bøkkeren spiller en nøkkelrolle i hvordan brennevin og vin utvikler smak. Hvert fat er unikt, og hvordan det varmebehandles, formes og vedlikeholdes, påvirker smaken i sluttproduktet, forteller Øyen, som har vært bøkker for Anora siden 1991.

Nedarvet kunnskap gjennom tusenvis av år 

De eldste sporene etter bøkkerhåndverk stammer fra bronsealderen, rundt 2000–1000 f.Kr. Faget har i lang tid blitt overført muntlig, ofte fra far til sønn, og det er kun en håndfull yrkesaktive bøkkere i Norge. 

Det finnes lite nedskrevet kunnskap, og Øyen har brukt tyske lærebøker fra 1920-tallet i utdannelsen. I forbindelse med mesterbrevet har han nå skrevet et eget kompendium for fremtidens bøkkere, der også mesteroppgaven er inkludert.

– Det er viktig for meg å føre kunnskapen videre, og det er givende å kunne bidra til dette. Nå opplever vi økt interesse for å bli lærling i faget, noe som er utrolig moro, sier han. Mesterutdannelsen, som ble gjennomført via Norges Mesterakademi, har gitt ham innsikt i både ledelse, økonomi og markedsføring, men det er fortsatt selve håndverket som er drivkraften.

Kun det beste er godt nok 

– Bøkkeren spiller en nøkkelrolle i hvordan brennevin og vin utvikler smak, sier Norges mesterbøkker, Arne Jøran Øyen.
– Bøkkeren spiller en nøkkelrolle i hvordan brennevin og vin utvikler smak, sier Norges mesterbøkker, Arne Jøran Øyen.

Hvert år reiser Øyen til Spania og Portugal for å plukke ut sherry- og madeira-fat til akevitten. De beste fatene er etterspurt av brennevinsprodusenter fra hele verden og da er det helt avgjørende å ha de rette kontaktene.

Bøkkerne på plass for å sikre at Gilde Juleaquavit og Gammel Opland holder samme høye standard som den skal. Første gangs bruk gir et tydelig sherrypreg på produktet– perfekt for juleakevitten – mens eldre fat gir en mer dempet smak, som er fint på flere Opland-akevittene.

– Totalt jobber vi med 8–9000 sherryfat som vedlikeholdes hvert år. Jeg elsker å bruke gammelt verktøy, vurdere treverk og kjenne forskjellen på eiketyper. Det er et fag man aldri blir ferdig utlært i – og jo mer jeg lærer, jo mer spennende blir det, sier bøkkeren.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS