Ost illustrasjon
Ost illustrasjon

Skal gi Frankrike ostebank

Norge og Norden kan i framtiden komme til å gi Frankrike ostebank. Osteforbruket synker i Frankrike, men stiger i Norge og våre naboland.

Publisert

Mens osteforbruket i Norge nærmer seg 19 kilo per nordmann (18,8 i 2014), er franskmennenes osteforbruk på nedtur. Fra 2007 til 2013 (siste år med offisiell internasjonal statistikk) gikk ostekonsumet i Frankrike ned med 1 kilo per franskmann (25,9 kilo i 2013), men i Norge har konsumet gått opp med over et kilo de siste to årene.

Islendingene konsumerer mest

Blant de nordiske landene er det likevel Island som konsumerer mest. Over 25 kilo setter våre nordiske venner til livs per person i løpet av et år. Det kan dermed se ut som om det er vulkanøya som først kommer til å vippe Frankrike ned fra ostetronen.

Det gjennomsnittlige osteforbruket i EU var litt over 13 kilo per innbygger i 2014 – altså langt lavere enn i Norge. Ellers har du kanskje hørt at alt er større i USA? Vel, ikke osteforbruket. Det var på noe over 15 kilo per amerikaner i 2014. Altså rundt fire kilo under Norge.

Hvitost og brunost

Utviklingen av osteforbruket i Norge de siste årene.

Og hva slags type ost foretrekker nordmenn. Jo, det finner man ved å besøke nettstedet til Opplysningskontoret for meieriprodukter, Melk.no. Der framkommer det at nærmere 63 prosent av all osten konsumert i Norge er norskprodusert hvitost, mens nesten 10 prosent er brunost. Utenlandsk ost står for nærmere 13 prosent av konsumet.

De tradisjonelle hvitostene eller faste ostene har en sentral plass i kostholdet til nordmenn. Men samtidig ser vi at forbrukeren er åpen for å prøve ut nye produkter. For TINE blir det derfor avgjørende at produktutviklingen ligger i forkant av trendene – men også at vi er med på å skape noen nye trender, sier konserndirektør for marked i TINE, Kathrine Mo i en pressemelding.

– Islendingene spiser i gjennomsnitt 6 kg mer ost enn oss i året. Hvordan kan det ha seg?

– Island har rike meieritradisjoner, og samtidig regner de skyr som en ferskost. Dette produktet har et bredt bruksområde på Island, som snack, dip – og til frokost. Dette drar opp snittforbruket, sier Mo.

Ikke ett fett

Ost inneholder mye mettet fett, som helsemyndighetene per i dag ønsker vi skal spise mindre av. Samtidig har nyere forskning gitt et mer nyansert syn på mettet fett. På samme måte som man deler flerumettet fett inn i omega-6 og omega-3, er det i dag klart at de ulike mettede fettsyrene virker ulikt på kroppen. Nyere forskning har blant annet vist en sammenheng mellom et høyere inntak av melkefett, redusert insulinresistens og lavere forekomst av type 2 diabetes.

– Jeg vil vel si at det etter hvert er kommet mye dokumentasjon som underbygger at melkefett ikke er så usunt som det man har trodd. Når det gjelder ost konkret så foreligger det nå ganske god dokumentasjon – gjennom flere ulike forsøk - på at inntak av relativt store mengder ost ikke fører til økt kolesterolinnhold i blodet, sier professor Siv Borghild Skeie ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet), og viser til resultatene av et studie NMBU offentliggjorde våren 2015.

Opplyste valg

Kathrine Mo sier TINE uansett er opptatt av å ta signalene fra myndighetene på alvor.

– Vi skal jobbe kontinuerlig og innovativt for å forbedre smak, kvalitet og appell på de lettere ostevariantene. Også skal kundene våre kunne stole på om gi god informasjon om produktene våre, om innhold, bruksegenskaper og rolle i kostholdet, slik at forbrukerne selv kan ta informerte og sunne matvarevalg, sier Mo.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

"
Powered by Labrador CMS