Norge og Kanariøyene er klimavinnerne når turiststrømmene endres

Kanariøyene, med Gran Canaria i spissen, forbinder vi først og fremst som reisemålet nordmenn drar til for å få sol og varme vintertid. Nå seiler øyene opp som en helt ny feriefavoritt også sommertid. Her får du normale norske sommertemperaturer, stort sett i alle fall.

– Klimatisk feriealternativ

Det er allerede over 71.000 nordmenn som skal på ferie til Kanariøyene i sommer, en økning på 10,8 prosent fra i fjor. 57.000 skal til Gran Canaria, de øvrige til Tenerife og noen få hundre til Lanzarote.

– Vi konstaterer at vi er i ferd med å bli et klimatisk feriealternativ, og et klima-tilfluktssted så vel sommer som vinter, sier turistdirektøren for Kanariøyene, José Juan Lorenzo Rodriguez, i den offisielle markedsføringsorganisasjonen «Turismo de Islas Canarias», som jeg snakket med da jeg var på Gran Canaria forrige uke.

Nye turiststrømmer

Skandinavia, særlig Norge og Sverige, vil oppleve det samme som Kanariøyene; økede turiststrømmer som et resultat av et overopphetet Sør-Europa. Mens nordmenn som ønsker utenlandsferie sommertid, trolig vil velge bort destinasjoner rundt Middelhavet, etter hvert som de opplever at heten rett og slett ødelegger ferien, så vil flere og flere trolig se til reisemål som Kanariøyene, med både Gran Canaria, Tenerife og Lanzarote som fine sommerferie-alternativer.

Dette mens sør-europeiske turister vil trekke nordover i Europa, mot Skandinavia og Norge, fordi de som oss vil oppleve sommer og ferietid som handler om fryd og gammen, ikke temperaturer som ødelegger ferien.

Den enes død...

Dette er virkelig historien om den enes død, den andres brød, fordi dramatiske klimaendringer, sommer som vinter, vil trekke flere turister til Norge. Syd-europeere vil puste i frisk og normal norsk sommerluft. Europeiske skiturister dropper de store vintersport-destinasjonene i Mellom-Europa, fordi snømangel og plussgrader ikke er det skiturister ønsker seg. Vi ser det allerede på trafikken til våre største vinter-destinasjoner i Hallingdal og Innlandet.

Er besøksindustrien forberedt?

Så er spørsmålet: Er norsk besøksindustri forberedt på handtering av de økende hordene av klimaturister som kommer til Norge sommer som vinter? Byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, som pr i dag har brukbar overnattingskapasitet, er én sak, men hva med våre vinter-destinasjoner, som er mindre bygdepregede steder, med en overnattingskapasitet dimensjonert for trafikken de stort sett har i dag? Skal de satse videre, investere og bygge ut overnattingskapasiteten for større volumer? Eller skal de begrense trafikk-volumene med bærekraft-perspektiv, og heller spisse markedsføringen mot mer kjøpesterke grupper turister?

Kan vi styre folks ferievalg?

Det snakkes tidvis om at vi må styre turisttrafikken i Norge, gjerne fra politikere, slik at turistene fordeles jevnt utover landet, litt som om dette var en flokk sauer som styres på en prikk dit vi vil, som de dyktige Borde Collie-hundene gjør med store saueflokker.

Tenk selv, du bor nordpå og vil gjerne besøke hovedstaden i ferien, men så får du beskjed om at nei, da, du bør reise til Hamar i stedet. Ikke noe stygt sagt om Hamar, men ville du fulgt denne anmodningen? Neppe. Folk vil styre egne ferievalg. Derfor reiser vi til kjente steder. Gjerne byer, destinasjoner og regioner vi kjenner fra før.

Hvordan markedsfører vi Norge?

Innovasjon Norge har ansvar for internasjonal markedsføringen av Norge. Hva sier reiselivsdirektør Aase Marthe Horrigmo, har hun klimautviklingen på kjøreplanen, og hvilke strategier har hun og hennes team meislet ut for PR- og markedsføringsarbeidet av Norge som reisemål for verdens turister?

Kanariøyene ikke opptatt av volumøkning

Turistdirektøren for Kanariøyene er ikke opptatt av å øke volumet på 13,9 millioner ankomster, som øyene hadde i 2023. Han velger øket verdiskapning fra turistene som kommer, i stedet for øket volum turister. Med andre ord; mer kvalitetsbevisste turister med større kjøpekraft, i tråd med turismeorganisasjonens klimamål og ambisjoner om øket kvalitet i alle ledd.

Et fornuftig bærekraft-resonnement. Kvalitet og kjøpekraft i stedet for uhemmet og ukritisk fokus på større volumer. Hva er strategien for Norge? Hvilke budskap kommuniserer Innovasjon Norge til store verden i dag?

Politisk snikksnakk

Innovasjon Norges muskler, som hub for markedsføringen av opplevelsesproduktet Norge, styres av eier og generalforsamling, som er staten og næringsministeren.

Etter bevillingsmessige toppår under Trond Giskes tid som næringsminister, har bevilgingene over statsbudsjettet til markedsføring av Norge krympet, særlig under Solberg-regjeringen med Monica Mæland, Torbjørn Røe-Isaksen og Iselin Nybø som næringsministere.

Utfordringen for giga-industrien norsk reiseliv, med sine 180.000 sysselsatte land og strand rundt, har i alle år vært manglende politisk interesse, med skrint fokus på rammevilkår og utvikling av turisme og reiseliv som én av våre aller viktigste industrier. Ingen regjeringer har tatt dette på det alvor denne stolte næringen burde forvente. Heller ikke dagens regjering. Det er utvalg og rapporter, men først og fremst mye politisk snikksnakk.

10 år, 10 påståtte reiselivsministre

Samtlige næringsministere i moderne tid har bedyret, at joda, «jeg er reiselivsminister», en tittel rent objektivt sett ingen har fortjent, selv om noen statsråder nærmest har jobbet for sin anonymitet vis a vis reiselivet. Vi har hatt disse påståtte reiselivsministerne siden 2004: Børge Brende, Odd Eriksen, Dag Terje Andersen, Sylvia Brustad, Trond Giske, Monica Mæland, Torbjørn Røe Isaksen, Iselin Nybø, Jan Christian Vestre, og i dag, Cecilie Myrseth. Nikket du og tenkte: Wow! Her var det mange imponerende reiselivsministere?

Eller hva sier E24-kommentartor Torbjørn Røe-Isaksen, om hvorfor reiseliv som industri ikke når landbruk eller fiskeri til anklene i offentlig og politisk interesse? Og hvorfor de to nevnte har egne statsråder og departementer, mens reiselivet drukner i Næringsdepartementets omfattende portefølje? Hva mener Røe-Isaksen er forklaringen?

Tid for å levere, Cecilie Myrseth

Sist ut til å erklære reiseliv som et viktig satsingsområde, er Tromsø-psykologen Cecilie Myrseth (AP), som ved flere anledninger til og med har bedyret markant interesse for reiseliv. 

Jo, da. Hun er i godt selskap med samtlige nevnte statsråder de siste 10 år. Vi har fått hauger av stortingsmeldinger og rapporter om norsk reiseliv. Så var dette med leveransene da.

Piloter for besøksbidrag eksempelvis, som regjeringen sa i Hurdalsplattformen skulle igangsettes «snarest». Til høsten er det tre år siden. «Dette krever lovendringer, og det tar tid», en ofte brukt unnskyldning fra statsråder og statssekretærer. Nei, det skal ikke ta tre år for å igangsette et pilotprosjekt, hvis politisk ledelse er på ballen.

Hvem er klimavinnerne?

Nei, «klimavinnere» er verken et godt eller sympatisk begrep i 2024. Klima er en monumental krise. Ikke desto mindre vil endrede turiststrømmer på grunn av sommer- og vintertemperaturer som for lengst har gått av hengslene, uvilkårlig skape vinnere og tapere.

Sicilia hadde 47,5 grader i fjor sommer. 11. august i 2021 hadde Sicilia 48,8 grader, som er varmerekorden i Europa. Så langt! Varsellampene blinker også for denne sommeren, selv om enkelte mediers nærmest daglige advarsler om ikke å reise utenlands, er i overkant. Folk er fortsatt i stand til å tenke og vurdere selv, så la oss nå se hvordan årets sommer blir.

Nye turiststrømmer

Verdensturismen har tidvis alltid vært rammet av kolossale utfordringer, enten det har vært fugleinfluensa, pandemier eller askeskyer. Nå er dramatiske klimaendringer et akselererende problem, som dessverre ikke lar seg løse over en kafferast. Vi står ved et paradigmeskifte som kommer til å endre verdens turiststrømmer, ja dramatisk tror jeg.

Europa er global leder i internasjonale turisme, med rundt 60 prosent av alle internasjonale turistankomster. En industri som sysselsetter 100 millioner mennesker verden over. Verdens største turismeland er Frankrike (100 millioner ankomster i fjor, Spania (85,1), USA (66,5), Italia (57,2) og Tyrkia (55,2). Felles for alle disse, bortsett fra USA, er at de ligger i de varmeste områdene i Europa, rundt Middelhavet.

Verdensproduktet Norge

Norge er et naturbasert verdensprodukt. Vi er imidlertid ikke alene i verden om å tilby vakker natur, men vi får en stadig sterkere posisjon som reisemålet som kan tilby opplevelsesprodukter sommer som vinter, i stort sett normale temperaturer, der sommer er sommer, og vinter er vinter, slik vi er vant til.

Dette er en helt ny virkelighet som mer og mer vil trumfe det faktum at Norge ikke er kjent som verdens lavkostland å feriere i. Dermed et faktum som vil tiltrekke mer kvalitetsbevisste og kjøpesterke turister.

Med gnistrende vintre med snø og minusgrader, og fine norske sommermåneder med normale norske temperaturer, har vi et verdensprodukt stadig færre land vi tidligere konkurrerte med, kan oppvise.

I sin neste kommentar, vil Bjørn B Jacobsen komme nærmere tilbake til samtalen med turistdirektøren for Kanariøyene, og hans offensive plan for klima og karbonavtrykk, til øyene der 99 prosent av alle turister kommer flybåren.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca