Trangsynthet i norsk kostholdspolitikk?

Denne kommentaren er skrevet av Svein Magnus Gjønvik, kokk og kokebokforfatter

Et samfunnsansvar på tallerkenen

Norge har lenge vært kjent for sin sterke velferdsstat og satsing på folkehelse. Likevel er det grunn til å spørre: Er norske politikere for trangsynt når det gjelder mat, kosthold og ernæring, særlig med tanke på den tidlige opplæringen i barnehage og skole?

Utfordringene vi ser i dag, fra økende overvekt blant barn til utbredt usikkerhet rundt matlaging og hygiene, starter ofte allerede i ung alder. Hva slags ansvar har egentlig politikere og kommuner for å sikre at barna våre får den kompetansen de trenger for å ta gode valg for egen helse?

Fra skolekjøkken til mat og helse

Faget mat og helse, tidligere kjent som skolekjøkken, har tradisjonelt vært en viktig arena for å lære barn og unge grunnleggende ferdigheter innen matlaging, hygiene og orden. Skolekjøkkenet var ikke bare et sted for å lære å koke poteter eller bake brød, men et sted hvor respekt for råvarer, samarbeid og praktisk problemløsning sto sentralt.

Over tid har faget endret seg, men mange vil hevde at betydningen har blitt svekket, både i timetall, innhold og status. Hvorfor er det slik at et av skolens mest praktiske og livsnære fag ofte blir nedprioritert når budsjettene skal kuttes?

Status for matopplæring i skolen

I dag varierer kvaliteten på Mat og Helse-undervisningen sterkt fra skole til skole og kommune til kommune. Mange lærere mangler formell kompetanse innen kosthold og ernæring, og ressursene til råvarer og utstyr er ofte begrenset. Det er ikke uvanlig at elever får lage mat av halvfabrikata, og at undervisningen preges av teori fremfor praktisk tilnærming. Dette gir grunn til bekymring. Hvis barn ikke får lære grunnleggende matlaging, hygiene og orden i skolen, hvor skal de da tilegne seg denne kunnskapen? Familienes matkultur er svært ulik, og ikke alle har ressurser, tid eller kompetanse til å lære barna dette hjemme.

Kostholdsutfordringer og manglende kunnskap

Konsekvensene av mangelfull opplæring i mat og kosthold er allerede synlige. Stadig flere unge sliter med kostholdsrelaterte utfordringer som overvekt, livsstilssykdommer og dårlig forståelse for ernæring.

Mange tyr til ferdigmat og ultraprosesserte produkter, rett og slett fordi de ikke har lært å lage enkel, næringsrik mat fra bunnen av. Hygiene og orden på kjøkkenet blir også ofte neglisjert, med potensielle helseproblemer som resultat. Når skolens opplæring svikter, risikerer vi å forsterke sosiale forskjeller og gi barn et dårligere utgangspunkt for god helse gjennom livet.

Ressurser, kvalitet og kompetanse

Her må både kommuner og politikere ta et større ansvar. Det holder ikke å snakke om folkehelse i festtaler, samtidig som man kutter i budsjettene til Mat og Helse eller ansetter lærere uten relevant utdanning. Kommunene må sikre tilstrekkelige ressurser til råvarer og utstyr, og sørge for at undervisningen holder høy kvalitet.

Politikerne må på sin side tørre å prioritere dette fagområdet, og forstå at investering i god matopplæring er investering i barnas framtidige helse og samfunnets bærekraft. Det handler om mer enn bare skolemat – det handler om livsmestring og like muligheter for alle.

Forslag til forbedringer og oppgradering

Hva kan så gjøres? Først og fremst må Mat og Helse få økt status i skolen, med flere undervisningstimer og større vekt på praktisk læring. Lærerne må få tilbud om etterutdanning og faglig påfyll, slik at de kan gi elevene oppdatert og relevant kunnskap. Ressurser til gode råvarer og moderne utstyr må prioriteres, og det bør legges til rette for samarbeid mellom skole, hjem og lokalmiljø. Kanskje er tiden inne for en nasjonal satsing på matglede og matkunnskap, der barn lærer å lage mat fra bunnen av, forstå hvor maten kommer fra, og utvikle sunne vaner for livet.

Det er også behov for forskning og evaluering av dagens undervisning, slik at vi vet hva som fungerer og hvor skoen trykker. Kanskje bør vi la oss inspirere av andre land som har lykkes bedre med å integrere mat og ernæring i skolehverdagen, og ikke være redd for å tenke nytt og stort.

Tid for handling – ikke flere unnskyldninger

Mat, kosthold og ernæring er for viktig til å overlates til tilfeldighetene. Det er på høy tid at norske politikere og kommuner tar et helhetlig ansvar for barnas matopplæring, og sørger for at alle får de verktøyene de trenger for å ta gode valg. Vi trenger ikke flere utredninger eller festtaler – vi trenger handling, ressurser og vilje til å satse på fremtidens viktigste fag.

For barna våre fortjener bedre enn å vokse opp med kunnskapshull på kjøkkenet og dårlige matvaner på tallerkenen. La oss sammen sørge for at mat og helse blir et fag å være stolt av – til glede for både dagens og morgendagens generasjoner.

Svein Magnus Gjønvik (smgrh@online.no)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca