Illustrasjonsfoto

– Liten bevissthet rundt den nye åpenhetsloven

– Nå må bransjen våkne! Den nye åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli, vil få inngripende tiltak for horecabransjen, sier Åsa Grahn på Norsk Hotellhøgskole. Ole André Oftebro, partner hos CMS Kluge Advokatfirma, istemmer.

I korte trekk innebærer loven at kommersielle aktører får et ansvar for å sikre at deres virksomhet ikke medfører (direkte eller indirekte) brudd på grunnleggende menneskerettigheter og regler om anstendig arbeidsforhold.

Den nye åpenhetsloven vil gjelde direkte for alle store aktører i bransjen, det vil si alle som sysselsetter mer enn 50 årsverk og/eller har salgsinntekt over 70 millioner kroner og/eller balansesum over 35 millioner kroner.

– De fleste vil bli berørt

– Jeg er mildt sagt overrasket over at vi har fått så få henvendelser fra horecabransjen, som viser liten interesse og bevissthet rundt den nye loven, sier Ole André Oftebro. (Foto: CMS Kluge Advokatfirma)

Jeg er mildt sagt overrasket over at vi har fått så få henvendelser fra horecabransjen, som viser liten interesse og bevissthet rundt den nye loven. Det virker som om mange, på feilaktig grunnlag, legger til grunn at loven ikke vil gjelde for dem. Virkeligheten er at de fleste aktører i bransjen som leverer serverings- eller overnattingstjenester må forholde seg til loven – på den ene eller andre måten. Disse må nå kartlegge forretningsforbindelsene, sine og foreta en grovsortering av kontraktsforhold som kan innebære risiko knyttet til grunnleggende menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold. Jobben trenger ikke være så stor, men den må gjøres. Og virksomhetene må forstå hva loven innebærer for dem og implementere rutiner for å overholde lovens krav. Det er flere hos oss nå som arbeider fulltid med å veilede virksomheter med dette, sier Oftebro, som understreker at andre bransjer har fått øynene opp for loven.

Nye plikter fra 1. juli

Mange i horecabransjen får direkte plikter underlagt av den nye loven, og enda flere vil få indirekte plikter, for eksempel frittstående hoteller som brukes til konferanser og kursvirksomhet av større virksomheter.

Dette vil skje ved at store virksomheter, som omfattes direkte etter forrige punkt, viderefører krav etter åpenhetsloven nedover i kontraktskjeden.

Hoteller og restauranter skal, ifølge loven som trer i kraft 1. juli 2022, ha oversikt over alle leverandører og forretningsforbindelser, og at det skal foretas aktsomhetsvurderinger av hvordan disse ivaretar grunnleggende menneskerettigheter og anstendige lønns- og arbeidsforhold.

Dette kan gjelde de som selger kaffen til serveringsstedet, har laget møblene eller har produsert sengetøyet som brukes på hotellet? Har bedriften din oversikten?

– Det dreier seg om mennesket

– Det dreier seg om mennesket; hvordan sikre at grunnleggende menneskerettigheter ivaretas, forklarer Åsa Grahn, som er førsteamanuensis i reiselivsledelse ved Norsk Hotellhøgskole i Stavanger. (Foto: Norsk Hotellhøgskole)

– Det dreier seg om mennesket; hvordan sikre at grunnleggende menneskerettigheter ivaretas, forklarer Åsa Grahn, som er førsteamanuensis i reiselivsledelse ved Norsk Hotellhøgskole i Stavanger, og som blant annet underviser i faget «Responsible Tourism and ethics».

– Jeg representerer jo en utdanningsinstitusjon som skal utdanne ansvarlige ledere til vår bransje. Under flere år har dette vært pensum i vår bachelor, da det er viktig at studentene kommer ut herfra med en forståelse for hvordan vår bransje kan «løfte» søkelyset på dette og gjøre en forskjell, men også så klart forstå hvor enkelt vår næring kan bli «utnyttet», og derav bryte mot FNs prinsipper menneskerettigheter. De får lære om hvordan man kan som enkelt aktør (hotell, restaurant m.m) kan være med på å stille krav og derav «forebygge» og minimere risiko. Nå som låven trer i kraft håper vi på å kunne få gode eksempler fra for eksempel hotellbransjen om hvordan de jobber med å gå fra å ha kjennskap til noe og nå pliktes til å foreta en rekke aktsomhetsvurderinger, forteller Grahn.

– Det skal være trygt å være på et hotell. Det betyr at det er hotellets ansvar å eliminere all form for risiko på mennesket, presiserer hun.

– Respekteres menneskerettighetene i hele verdikjeden?

Illustrasjonsfoto

– Det var mitt arbeid som gjorde at jeg begynte å lese meg opp om den nye loven. Plutselig kan det jo se ut som bedrifter og aktører må gå litt i seg selv, og kontrollere at de faktisk respekterer menneskerettigheter i hele sin verdikjede. Det er veldig bra, men vet de hvordan dette gjøres? Det er mange spørsmålstegn der ute, sier Grahn.

Hun stiller spørsmål om for eksempel cruise- eller turoperatørbransjen har oversikt over det som nå skjer.

– Jeg har et inntrykk av at mange også «kjøper» tjenestene, og derfor mister litt av den grunnleggende forståelsen til loven, sier hun.

– Jeg tror det er viktig å få fram at dette handler om noe som ligger «beyond audit». Vi må forstå hva som kan skje hvis vi ikke forebygger. Vi snakker ikke om bare «due diligence» for bedriften (risiko for bedriften), nå snakker vi om risikoen som virksomheten og driften kan påføre mennesker. Altså: Kan noens rettigheter bli skadelidende av at de eller virksomhetens aktører i verdikjeden opererer i landet?

Hun fortsetter:

– Jeg stiller meg også spørsmål til store versus små og mellomstore bedrifter som utgjør anslagsvis 70-80 % av alle norske bedrifter. Hva er argumentasjonen at de små ikke er inkludert? Kan de ikke påføre «mennesker risiko» på lik linje med de store? Hva antar man her? For meg kan det virke som at man ikke helt har forståelse for hva som kan påføre brudd på menneskerettigheter. Dette er et problem hjemme i Norge akkurat som det er i utlandet. Vi må ikke være naive og tro noe annet, sier Grahn.

Kan miste kunder og kontakter

Det er forbrukertilsynet som skal håndheve loven. Hvilke sanksjoner som vil bli brukt mot bedrifter som ikke følger loven eller redegjør for sine handlinger, vet vi foreløpig lite om.

– Men det er liten tvil om at for eksempel hoteller har en risiko for å miste kontrakter og kunder hvis de ikke har alt på plass. De vil også, for eksempel, kunne bli ekskludert fra anskaffelsesprosesser, sier Oftebro.

Tre hovedplikter

Loven innebærer tre hovedplikter:

1) Aktsomhetsvurderinger: Foreta aktsomhetsvurderinger av alle forretningsforbindelser og leverandører iht. OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Hvis det avdekkes risiko eller direkte brudd, må virksomheten foreta avbøtende tiltak, for eksempel i form av å stille krav til en underleverandør.

2) Redegjørelsesplikten: Redegjøre for aktsomhetsvurderingene på en måte som er tilgjengelig og forståelig for forbrukere og allmennheten. Fra og med juli 2023 skal alle som er direkte omfattet av loven, ha redegjørelsene publisert på sine hjemmesider. Oftebro anbefaler at virksomheten jobber med disse allerede nå – for å lette arbeidet med å besvare informasjonsforespørsler, jfr. neste punkt.

3) Informasjonsplikten: Selskapet må gi informasjon og besvare forespørsler av generell eller spesifikk art innen tre uker. Alle og enhver kan be om informasjon, forbrukere, konkurrenter, forretningspartnere og organisasjoner/foreninger. Anonyme forespørsler må også besvares.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS