Einar Hanasand salatproduksjon Randaberg2
Einar Hanasand salatproduksjon Randaberg2

Nordmenns salatvaner i endring

Nordmenns salatvaner har endret seg mye de siste årene. - Vi har fått et mye bredere spekter av salater, med nye smaker og farger. På midten av 90-tallet var det kinakål, isberg, rapid hodesalat og enkelte lollo-typer som gjaldt. De siste åtte-ti årene har ruccola, spinat, red rhubarb og hjertesalat blitt veldig populære, sier Hanne Linnert, informasjonssjef i Bama.

Publisert

Frodig salatåker på Randaberg. (Foto: Morten Holt)

Hver nordmann spiser over fem kilo salat i året. Selv om traveren isberg fortsatt råder mye av grunnen, er det er de såkalte spesialsalatene, med mye smak, som øker mest.

- Ruccola har hatt en vekst på 15 prosent hvert år de siste tre årene. For spinat forventer vi en vekst på hele 35 prosent i år. Begge er enda mer trendy enn den kilobaserte ti-på-topp-listen indikerer. Målt i antall pakninger ville de små, lette babyleaf-salatene kommet høyere opp, sier Linnert.

Bamas salatsalg økte fem prosent i fjor. I år er målet ti prosent.

Salattoppen

Her er sortene vi spiser mest av for tiden:

Isbergsalat er fortsatt på topp, men nå varierer vi salatbruken mer enn tidligere. Her fra et produksjonslokale på Randaberg i Rogaland. (Foto: Morten Holt)

1) Isberg: 7 410 000 kg

2) Hjertesalat: 780 000 kg

3) Crispi: 741 000 kg

4) Rapid: 507 000 kg

5) Lollo: 447 200 kg

6) Ruccola: 362 000 kg

7) Spinat: 182 000 kg

8) Romano: 180 000 kg

9) Ekebladsalat: 50 000 kg

9) Friséesalat: 50 000 kg

Norske produsenter får skryt

Einar Hanasand på Randaberg er en av Norges aller største salatprodusenter. (Foto: Morten Holt)

De norskdyrkede salatene har inntatt butikkene for sesongen, ruccola, lollo, spinat og de andre kommer fra norske produsenter.

- Du får ikke salaten ferskere enn nå. Det er atskillig kortere vei til salatbollen fra Lier i Buskerud enn fra Italia eller Spania. De norske vekstforholdene setter også sitt preg på smaken. Lyse, kjølige netter og lange, varme dager gir en spesielt frisk og god smak, sier Linnert.

Norske i bresjen

Bama rapporterer om en normal og bra sesong så langt. Mens det er mange norske produsenter som leverer isbergsalat, står seks-åtte for rundt 80 prosent av spesialsalatene.

- Norske salatprodusenter er svært innovative og ligger foran sine europeiske kollegaer på enkelte områder, skryter Linnert.

Stort fokus på sunn livsstil kan forklare det økende mangfoldet i salatjungelen, mener hun. Ukeblader og aviser har mye helsestoff, butikker og kantiner har fått salatbarer, ferdige salatblandinger er blitt vanlige.

- Nordmenn blir også påvirket av utenlandsreisene sine. Romano- og hjertesalat kommer fra Spania, mens mange sikkert stiftet bekjentskap med babyleafsalat i Italia før de kom hit, sier hun.

Ikke alt går

Spesialsalatene er bitre, søte eller sterke på smak og gir større mulighet til å mikse til ønsket salatsmak selv.

Ikke alt går i salaten, sier kokken Ronny Kolvik. (Foto: Arkiv)

"Det meste går i salaten" står det å lese i salatbrosjyrene fra Bama som ligger i en frukt- og grøntdisk nær deg i disse dager. Men ikke alt.

- Vi er nok fortsatt ganske glade i Thousand Island her i landet. Bruk heller en god oljebasert dressing, med pepper og noe syrlig, så beholder du salatsmaken også, sier Ronny Kolvik fra Det Norske Kokkelandslaget, og til daglig kokk på Palace Grill i Oslo.

- En god rømme- eller crème fraiche-dressing er et godt alternativ, ifølge Kolvik.

Bruk kaldt vann

For at salatbladene ikke skal dovne hen i påvente av neste måltid, kan det lønne seg å ta noen forholdsregler.

- Del opp og skyll salatbladene i iskaldt vann. La vannet dryppe godt av, eller bruk en salatslynge. Legg så bladene i en plastpose og legg posen i kjøleskapet. Da holder salaten seg sprø i flere dager, sier Hanne Linnert.

Powered by Labrador CMS