Bocuse d’Or-gullet har blitt en besettelse
I dag skulle egentlig Christian A. Pettersen ha forsvart gullet i Bocuse d'Or Europe. Koronaviruset satte en stopper for konkurransen i Tallinn i Estland, som er utsatt til begynnelsen av september. Nå forbereder han seg for den konkurransen, men like mye mot den store finalen i Lyon i januar 2021.
Først var gullet i Bocuse d’Or en drøm. – Nå har det blitt en besettelse, sier Norges Bocuse d’Or-kandidat for andre gang på rad, Christian A. Pettersen
– Gull er målet, og det er ikke noe enkelt mål, legger han til, klart og tydelig. Han vet hva som kreves.
Så langt i kokkekarrieren har Christian André Pettersen deltatt i 23 kokkekonkurranser. Han har aldri endt utenfor pallen.
Aldri utenfor pallen
Fasiten er 13 gull, åtte sølv og to bronsemedaljer, og han har vært med i flere av verdens mest prestisjetunge konkurranser.
Men Bocuse d’Or-gullet mangler fortsatt.
En av de to bronsemedaljene vant han i Bocuse d’Or i 2019, men selv om pallen i seg selv er en stor prestasjon, var det ikke det resultatet han higet etter i Lyon – etter overlegent gull i Europa-utgaven året før.
– Jeg gikk for gull, og gjorde derfor et nytt forsøk i Årets kokk, der nivået er skyhøyt, og der det er like vanskelig å komme på pallen som i mange av de internasjonale konkurransene, sier Pettersen.
Forsøket endte med seier i september 2019, og dermed får han en ny sjanse til å oppfylle ønsket sitt. Men først skal han gjennom Bocuse d’Or Europe 2020, en konkurranse han vant i Torino i Italia for to år siden.
Satset Europa-gullet
– Jeg satset på en måte Europa-gullet i 2018 ved å gi det en ny sjanse i Årets kokk. Du er aldri bedre enn det siste du gjør. Det endte heldigvis slik jeg ønsket det.
– Denne gangen vil jeg nok bruke Bocuse d’Or Europe mer aktivt i treningen frem mot Lyon. Det viktigste er å kvalifisere seg for Lyon. Å finne hvor langt jeg kan nå ved å kombinere fagkunnskap og råvarer. Jeg er allerede godt i gang med planleggingen mot verdensfinalen, sier Pettersen.
Sist gang vant han Europa-utgaven i Torino helt overlegent, og gikk inn i verdensfinalen som soleklar favoritt i januar i fjor.
Usikker på om det lønner seg å vinne Europa-utgaven
– Det var en helt utrolig følelse å vinne Europa-gullet, selv om jeg er litt usikker på om favorittstempel i Lyon alltid er en fordel. Jeg kan uansett ikke gjøre noe annet enn mitt beste i konkurranser. Slik er jeg skrudd sammen, konkluderer han.
Opprinnelig skulle Europa-finalen arrangeres i Tallinn i slutten av mai, men er foreløpig utsatt til september på grunn av koronaviruset.
– Endringen byr på en del utfordringer. Jeg og hele teamet hadde nøye planlagt og lagt et løp for 2020. Nå må den snus på hodet, og det blir nå en restitusjonsperiode frem til midten av mai. I denne perioden vil jeg også planlegge enda mer for Lyon. Samtidig må jeg kansellere alle oppdrag som var planlagt denne sommeren, da det i stedet blir trening mot Bocuse d’Or Europe. Og rett etter Europa-finalen, må vi gå rett inn i oppkjøringen mot verdensfinalen. Det blir «tight» mellom de to konkurransene, sier han.
Asiatisk - og nordnorsk stil
30-åringen forteller at han fortsatt vil tviholde på sin stil. Det asiatiske har alltid ligget hans hjerte nær – med en mor (Charito Pettersen) som opprinnelig kommer fra Filippinene.
– Kommer jeg ikke pallen i Lyon i 2021, er sannsynligheten stor for at jeg prøver å kvalifisere meg en gang til for å nå målet – og det ellers passer med det livet jeg lever.
Rasmus (Kofoed, red. anm) klarte det på tredje forsøk, etter en bronse, så sølv – og til slutt gull (2011). Kofoed driver i dag restauranten Geranium i København – en av svært få i Norden med tre Michelin-stjerner.
Viktig med støtte fra familien
Pettersen er helt klar på at for å kunne prestere på høyt kokkenivå, er det viktig med støtte fra familien, og kjæresten har betydd mye. Han møtte sin kjære, Ellen Therese Ims, under Rogalandscup for lærlinger på Jåttå vgs i 2009. Han fortsatte med kokkekniven, hun valgte etter hvert barnehageveien.
– Hun er en uvurderlig støtte. Hun lar meg bruke enormt med treningstimer i året for å forberede meg for disse konkurransene. Det sier seg selv at fokuset ikke alltid ligger på hjemmebane. Jeg har mye å ta igjen, sier han.
Som nevnt. Resultatet i Lyon 2021 vil ha en del å si for hans valg videre. Han jobber med flere prosjekter, men alt er lagt på vent til Bocuse d’Or-gullet er på plass. Akkurat nå satser han på hjemlevering.
Har lagt en plan
– Jeg har en 10-årsplan. Dette får ta den tiden det tar, fastslår Bodø-kokken, som nå har base i Sandnes i Rogaland, der han, commis Even Strandbråten Sørum og coach Gunnar Hvarnes, daglig trener på Kronen Gaard. Ellers er Rasmus Johnsen Skoglund, Simon Engen, Phong Hoang, Kim Iamram, Filip A. Bendi, Aleksander Vartdal og hans forlovede Ellen Therese Ims viktige støttespillere i teamet.
– Flere av dem har vært med meg i mange år, og vært viktige støttespillere i jaget etter den perfekte smaken og utseendet, påpeker Pettersen.
– Alt skal sitte – og være på plass, sier han.
Selv sammenligner Pettersen serveringen med et symfoniorkester.
– Hver enkelt del på et fat spiller sine egne roller, og alle er like viktige. Samtidig skal alt smelte sammen. Er det bare et ustemt «instrument», ødelegger det helhetsinntrykket.
Aner fra Manshausen
I dag driver Børge Ousland det populære feriestedet Manshausen utenfor Nordskot i Steigen. Faktum er at Pettersens bestefar en gang i tiden eide øya, og Bocuse d’Or-kokken husker de mange fisketurene rundt vesle Manshausen.
– Jeg var ikke gamle karen. Mulig 6-7 år, men det var nok den tiden som inspirerte meg til å bli kokk. Først på fisketur på havet, og deretter være med på fileteringen; ja det i det hele tatt å ta vare på og behandle råvarene.
Noen år senere begynte han i «skrubben» på Bodø Turisthytte, før ferden gikk videre til Svendgaards.
Samtidig var han med da faren Ivar Harald Pettersen laget maten til selskap i forskjellige anledninger i Bodø-regionen. Faren drev også Fiskekroken i Bodø da Pettersen vokste opp. Det ble mange timer der - som sørget for at Pettersen i dag er Norges Bocuse-kandidat nok en gang,
Les hele portrettet i Horeca nummer 2 2020
