På kjøkkenet tilberedes det hundrevis av kilo med motti og flesk hver eneste måned. Fra venstre kjøkkensjef Karen Elisabet Hagen, kokk Øyvind Aafloen Henriksen og medhjelper Susanne Larsen.Foto: Morten Holt
Ekte finnskogkost på Norsk skogfinsk museum
I oktober 2025 ble Norsk skogfinsk museum åpnet på Svullrya på Grue Finnskog. Kjøkkenet og kafeteriaen, der tradisjonskost fra Finnskogen står helt sentralt, blir en viktig faktor for driften av det nye museet.
Norsk skogfinsk museum i kveldslys.Foto: Morten Holt
– Først ble det planlagt at vi bare skulle ha et
anretningskjøkken på 35 kvadratmeter, men det ble heldigvis tidlig bestemt at det skulle satses
på mat og servering, og det er derfor bygd et fullt produksjonskjøkken på 115
kvadratmeter. Lillehammer Storkjøkkensenter (nå innlemmet i ServeTek) har
levert kjøkkenet, sier direktør for Norsk skogfinsk museum, Dag Raaberg (68).
Motti og flesk
Susanne Larsen (fra venstre), Øyvind Henriksen og Karen Elisabet Hagen serverer motti og flesk på Norsk skogfinsk museum.Foto: Morten Holt
I det nye, moderne kjøkkenet blir de to mest populære
finnskogrettene, motti og flesk og silppu (brukes også silpo), tilberedt av kokkene på museet.
Motti og flesk står på menyen hver eneste dag, silppu litt
mer sporadisk.
– Vi er nok det eneste serveringsstedet i hele verden som
serverer motti og flesk hver eneste dag, sier en av de tre kokkene, Øyvind
Henriksen.
Se oppskrifter på motti og flesk og silppu nederst i saken
Innkjøringsfase
Medhjelper Susanne Larsen (fra venstre), kokk Øyvind Aafloen Henriksen og kjøkkensjef Karen Elisabet Hagen ute i spiseområdet på Norsk skogfinsk museum.Foto: Morten Holt
I tillegg til motti og flesk, serveres det foreløpig én
annen varmrett hver dag, men dette skal mulig utvides på sikt.
Karen Elisabet Hagen er kjøkkensjef på Norsk skogfinsk museum.Foto: Morten Holt
Kjøkkenet
forsøker å bruke lokale råvarer og å følge sesong så langt det er mulig.
I tillegg til varmretter serveres påsmurt, baguetter, salater
og kaker, som bakes på huset.
I retten motti brukes skrädmjöl (havremel) fra Stöpafors
i Sverige, og skrädmjölsvaflene på museet har allerede rukket å bli veldig
populære blant gjestene.
– Nå er vi i en slags innkjøringsfase. Det må gå seg litt
til, men vi er storfornøyde med responsen de første månedene, sier kokk Øyvind
Henriksen og kjøkkensjef Karen Elisabet Hagen, begge selvfølgelig med
skogfinske aner.
Tro mot tradisjonskosten
Kokkene Helena Lövberg og Øyvind Henriksen på Norsk skogfinsk museum.Foto: Morten Holt
– Vi kan ikke være så sære at vi bare serverer
finnskogkost. Selv om mange vil ha og smake motti, må vi ha andre retter på
menyen, sier Øyvind Henriksen.
– Det er motti på tradisjonelt vis?
– Ja, klassikerne skal behandles med varsomhet. Jeg mener
at vi ikke skal eksperimentere for mye med klassiske og tradisjonelle retter,
som for eksempel motti – eller for den saks skyld, fårikål. Vi må vise respekt
for matretten og originaliteten – og respekten for det skogfinske, svarer
Henriksen.
I november 2025 omsatte kjøkkenet for 415 000
kroner, og det er budsjettert med en omsetning på 3,5 millioner kroner i 2026.
Et flerbrukshus
Over 3500 mennesker besøkte de nyåpnede museet i
november, og svært mange av dem tar også turen innom kafeteriaen.
– Så langt har vi erfart at det faktisk er mange flere
som besøker kafeen enn dem som løser billett til selve museumsområdet, fastslår
direktør Raaberg.
Saken fortsetter under bildet
Over 2000 mennesker besøkte Norsk skogfinsk museum i løpet av åpningshelgen i slutten av oktober 2025.Foto: Morten Holt
Det er ca. 110 spiseplasser i kafeteriaen, men det
nærliggende biblioteket, som foreløpig ikke er tatt i bruk, kan også brukes til
bespisning.
Direktør Dag Raaberg ønsker dronning Sonja velkommen i forbindelse med åpningen av Norsk skogfinsk museum.Foto: Norsk skogfinsk museum/Kenneth Mellem
– Norsk skogfinsk museum kan med rette kalles et
flerbrukshus. I tillegg til museet, er det kafeteria, en møteplass for
lokalbefolkningen og en ny arena for møter og selskaper av alle slag, som bryllup
og konfirmasjoner. Jeg for min del håper også at det legges til rette for
større arrangementer, som for eksempel konserter, spesielt til tider på året
når det ikke er så mye mennesker som drar til Finnskogen, sier kokk Øyvind
Henriksen.
I Finnskogens «hovedstad»
På let etter ny direktør
Norsk skogfinsk museum er
på let etter ny direktør.
Dag Raaberg (68), som har ledet arbeidet for å få
realisert museet de siste 20 årene, har signalisert at han vil trekke seg
tilbake sommeren/høsten 2026.
– Jeg er jo pensjonist nå, og etter mange års iherdig
arbeid med dette prosjektet, trekker jeg meg nå tilbake. Jeg vil selvfølgelig
bidra i en overgangsfase, og kanskje kan jeg bidra med småjobber, som for
eksempel guiding, også i årene som kommer, sier Raaberg.
Det nye museumsbygget har i løpet av kort tid rukket å
bli et kulturelt landemerke og et en levende møteplass der lokale mattradisjoner, lokal
identitet og moderne museumsdrift går hånd i hånd.
Norsk skogfinsk museum ligger like ved elva Rotna på
Svullrya, som regnes som Finnskogens «hovedstad», men det bor ikke mer enn
mellom 250 og 300 fastboende i Svullrya-området.
Det betinger besøk langveisfra. Den nærmeste byen, Kongsvinger,
ligger litt over en halvtimes kjøretur unna, og det tar drøye halvannen time
fra hovedstadsområdet.
– I tillegg til individuelle besøk, er vi avhengig av en
del gruppebesøk (bussturer), og vi ser at mange foreninger og skoleklasser
(både fra Norge og Sverige) tar turen for å se det nye museet, forteller
Raaberg.
Fremgangsmåte: Kok opp vann med salt. Melet has i når vannet fosskoker (alt på en gang). Der vannet koker opp i melet
glattes det over med mel helt til alt vann er fordampet. Røres kraftig sammen
til slutt. Serveres med fleskefett, stekt flesk og tyttebær.
Silppu (Silpo)
(Oppskrift til ca. 10 porsjoner)
Ingredienser
2 kg poteter i terninger
1 kg salt flesk i terninger
1 løk, hakket
1 l helmelk
Fremgangsmåte: Flesk stekes i panne til
gyllent, løftes deretter vekk. Poteter og løk stekes i samme fleskefettet. Spe
med melk (litt av gangen). Tilsett de ferdigstekte fleskebitene og kok alt
sammen til passe konsistens (stuing). Smakes til med salt og pepper. Serveres med
tyttebær og flatbrød.
Saken fortsetter under bildet
Restauranten på Norsk skogfinsk museum.Foto: Morten Holt
Les enda mer i magasinet Horeca (nummer 1 2026)
Norsk skogfinsk museum
Norsk skogfinsk museum er en konsolidering av fire eldre
kulturverninstitusjoner, som alle har arbeidet med skogfinsk historie og
kultur: Gruetunet museum (etablert 1942),
Finnetunet (etablert 1942), Austmarka historielag
(etablert 1977) og Åsnes Finnskog historielag (etablert 1990). Disse fire
institusjonene stiftet Norsk skogfinsk museum i desember 2005.
Åpnet: 24. oktober 2025 av dronning Sonja.
Lokalisering: Svullrya på Grue Finnskog.
Kostnad: 126,5 millioner kroner.
Areal totalt: 2300 kvadratmeter, Museumsarealer
inkludert utstillinger, magasinrom, spesialrom og auditorium, resepsjon,
kontorer, messanin, kjeller, bibliotek, kjøkken og spiseområde.
Direktør: Dag Raaberg.
Kjøkkensjef: Karen Elisabet Hagen.
Kokker: Øyvind Henriksen og Helena Lövberg (begge
i 50 prosent stilling).
Årsverk: 12 (fordelt på 19 stillinger).
Årsverk kjøkken: 2,5 årsverk tilknyttet kjøkkenet
på museet, men tillegg vikarer som tilkalles ved behov.
Antall sitteplasser: Kan teoretisk bespises 200
personer samtidig, men det ideelle er 110 personer i kafeteria (260
kvadratmeter) og bibliotekområde.
Budsjett kjøkken: 3,5 millioner kroner i 2026.
Budsjett besøkende: Over 30 000 i løpet av
2026.
Nettside: Skogfinskmuseum.no.
(Bilde merket Norsk Skogfinsk Museum eksteriør 6)
Det nye museet på Finnskogen har spesiell arkitektur –
som illustrerer skogen.
Museumsbygningen
Det flotte museumsbygget
er resultatet av en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse i regi av Norske
arkitekters landsforbund i 2017/2018.
Juryen mottok 203 innsendte forslag fra 17 land. Det er
den fjerde største arkitektkonkurransen i Norge hittil, bare Den norske opera
(240), Våler kirke i Solør (238) og Nasjonalmuseet (210) har fått flere bidrag.
Metsä design og arkitektur, ved Ida Skarnes, har vært
interiørarkitekt, og blant annet utformet kafeteriaen og resepsjonsområdet.
Bygget har allerede rukket å bli et kulturelt landemerke
og et nytt møtested på Finnskogen.