Bjørn B Jacobsen som ung mann og prosjektleder for siste Ragnarock, som vi hadde på Ullevål Stadion 29. juni 1975.
Bjørn B Jacobsen som ung mann og prosjektleder for siste Ragnarock, som vi hadde på Ullevål Stadion 29. juni 1975.

Haaland, Coldplay og Beyonce kan bli menyen hvis Oslo får nytt nasjonalstadion

Det er en glimrende lissepasning NFF har spilt inn til Oslo kommune. Endelig!

Publisert

Bjørn B Jacobsen kommenterer besøksindustrien

Bjørn B Jacobsen (71), som har skrevet denne kommentaren, er én av Norges mest erfarne reiselivsstrateger, produsent av events og begivenheter, og tidligere journalist.

Han kommenterer utviklingen i reiselivet og besøksindustrien på Horecanytt.no, både her hjemme og internasjonalt. Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens mening.

Oslo går glipp av milliardinntekter fordi vi ikke har store nok arenaer for de største artistene, som i stedet prioriterer Ullevi i Göteborg med kapasitet på 75.000, Strawberry Arena i Stockholm som tar 65.000, og danskenes fotballarena Parken i København, som rommer 50.000 på konsert.

Det er 51 år siden vi hadde Ragnarock som var det første store musikkeventet på Ullevål Stadion. Jeg husker NFFs legendariske generalsekretær Nicken Johansen, trippet lettere stresset rundt på gressmatta da trailerne rullet inn fra London med Led Zeppelins PA-anlegg som vi hadde leid. «Dette er tullball altså, men vi får se hvordan det går». (Bjørn B Jacobsen var prosjektleder for Ragnarock på Ullevål i 1975).

Joda. Det gikk bra. Stinn brakke ble det i solskinnet denne juni-søndagen. Nå er det på høy tid med et nytt og større stadion, som åpner Oslo for de største arena-artistene. En ny nasjonalarena med kapasitet på 45.000 foreslår NFF. Hvorfor ikke prosjektere for 60.000 når vi først skal bygge nytt, så er vi nesten på linje med Stockholm, men større enn København.

500 millioner kroner hadde Stockholm Stad i merinntekter på de tre Taylor Swift-konsertene 17.-19. mai i 2024. 200.000 billetter ble revet bort. 120.000 var tilreisende fra ikke mindre enn 130 land. 10.000 kom fra Norge, Danmark og Finland, til Strawberry Arena. I dag blir Oslo parkert når giga-artistene lander i Skandinavia

Er mega events er viktig for Oslo, spør noen? Det enkleste svaret er å lese seg opp på de brede erfaringene Göteborg Stad har etter flere tiår med store event-satsinger, og særlig konsertene på Ullevi med verdens største artistnavn. Dette har vært en strategisk satsing fra Göteborg Stads side, som har generert milliarder av kroner i merverdier for byen.

Göteborg er den nordiske bjellesauen når vi snakker mega events og forståelsen av hvilken betydning store begivenheter har for en by. Allerede i 2006 gjennomførte Göteborg Universitet et forskningsprosjekt på hva mega events betyr for byen. De valgte to konserter på Ullevi med Robbie Williams, som alene gav en merverdi for Göteborg by på 220 millioner SEK. Det er 20 år siden!

Göteborg har rundt 613.000 innbyggere. Oslo har 728.000. Også derfor er det interessante å dra paralleller til Sverige mest populære by for nordmenn. Med band som Metallica, AC/DC, Coldplay og Springsteen, har Göteborg Stad kunne bokføre store verdier, som i rekordåret 2023, da merverdiene av Ullevi-konsertene kom opp i hele1,7 milliarder SEK. Det kommunale arenaselskapet Got Event beregner at hver eneste kroner Göteborg Stad satser på arrangement, gir byen 8 kroner tilbake i ekstern omsetning.

I Göteborg er rundt 80 prosent av publikum på konsertene med artister som Springsteen, Coldplay og Metallica, tilreisende turister. Derfor blir meromsetningen gedigen. Fulle hoteller og glade ansikt i butikker og restauranter.

Vi har snakket om dette i Norge i årevis, men aldri tatt tematikken «store begivenheters betydning» på fullt alvor. Jeg var moderator for konferansen «Store Begivenheters Betydning» på reiselivsmessen på Norges Varemesse på Lillestrøm allerede i januar 2010. Daværende næringslivsminister Trond Giske deltok, sammen med både turismeansvarlig i Barcelona (sommer-OL -92) og andre. Tema var: Når skal vi ta store begivenheter på alvor i Norge.

Hva Norge lært på de 16 årene etter den tid, om noe? Tjaa. Ski-VM i Oslo i 2011, som ble påstått å skulle gi Oslo by meromsetning over én milliard, endte med at ikke ett eneste Oslo-hotell var fullbooket. De økonomiske jubel-estimatene fra daværende HSH (nå Virke), ble gjort til skamme.

Så fikk vi de fallerte OL-prosjektene Tromsø2018 og Oslo2022, som kostet skattebetalerne flere hundre millioner kroner, og endte som branntomter begge to. Og, vinterens Ski-VM i Trondheim, der arrangørselskapet bommet på sitt økonomiske mål med en divergens på nesten 64 millioner. Overskuddet skulle bli 20 millioner, men endte som minus 43,8 millioner.

Adresseavisen, som målte den daglige omsetningen i Trondheims butikker og besøksindustri, konkluderte med at omsetningen i Trondheim by til og med var dårligere enn i samme perioden året før, da det ikke var store arrangementer i byen.

Vekslende byråd i Oslo har ikke akkurat stått på barrikadene vis a vis hovedstadens potensial som vertsby for store begivenheter. Nå er ikke bare muligheten der med lissepasningen fra NFF, men det er på høy tid for Oslos politiske ledelse å ta et fast grep om tematikken i en situasjon der Oslo i 2026 scorer høyt som en av Europas virkelige attraktive besøksmål.

«I stedet for London, prøv Oslo for en ferie med «historie og natur», skrev Washington Post for ikke veldig lenge siden. Ikke nødvendigvis fordi Oslos attraksjonskraft er breaking news, men fordi bildet av Norge fortjener et bredere innhold utover Vestlandsfjorder og Lofoten.

Pussige nok har det ikke har vært særlig politisk korrekt her hjemme å framsnakke Oslo. Ikke bare som en glimrende destinasjon å besøke for nordmenn og utlendinger, men Oslo som de facto Norges viktigste destinasjon. Så vil sikkert noen mene at «viktigste» er et relativt begrep, men her må selv Bergen bøye hodet i en smule ærbødighet, og snakke, om mulig, med neddempet volum.

Produktet Oslo spiller ikke bare en rolle for besøksindustrien i hovedstaden. Oslo er ekstremt viktig for hele norsk reiseliv. Som hub for innkommende utenlandstrafikk, og som spydspiss mot våre store utenlandsmarkeder. Besøksindustrien i Oslo sysselsetter 45.000 mennesker. Vi snakker verdiskapning på nivå 31,5 milliarder kroner, som utgjør 27 prosent av total verdiskapning i norsk reiseliv.

I likhet med Bilbao, som opplevde en eksplosiv besøksutvikling etter at Guggenheim-museet ble åpnet i -97, har Oslo vokst fram som én av Europas mest spennende kulturdestinasjoner. Munchmuseet, Operaen, Deichmanske, Nasjonalmuseet, Astrup-Fearnley-museet, hele Bjørvika-bydelen, Aker Brygge og Tjuvholmen. Monumentale bygg og opplevelser innenfor en trivelig radius. En pulserende sjøside ikke mange byer i Europa kan oppvise.

Denne transformasjonen av Oslos sjøside, løfter byen til en europeisk storhet, og vil generere nye store inntekter for besøksindustrien i hovedstaden i årene framover. Et aldeles storslått eksempel på hvilken sprengkraft som ligger i kunst, design og kultur, når attraksjonene og opplevelsene blir så sterke som tilfellet er i Oslo.

En ny stor nasjonalarena for fotball og kulturproduksjoner, vil løfte produktet Oslo enda et hakk, som en av Europas mest attraktive opplevelses- og begivenhetsbyer.

Lissepasningen er gitt! Nå er det bare for Oslo bys lagleder Eirik Lae Solberg å kalle inn troppene til peptalk, og klargjøre hvor målet står!

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS