Har ski-VM skadet Trondheims posisjon som begivenhetsby?

Nei, ski-VM har ikke skadet Trondheims posisjon eller omdømme som begivenhetsby. Til det har Midt-Norges hovedstad altfor mye å by på.

Publisert 04.07.2025 - 07:30

Bjørn B Jacobsen kommenterer besøksindustrien

Bjørn B Jacobsen (70), som har skrevet denne kommentaren, er én av Norges mest erfarne reiselivsstrateger, produsent av events og begivenheter, og tidligere journalist.

Han kommenterer utviklingen i reiselivet og besøksindustrien, både her hjemme og internasjonalt.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens mening.

Hvis du ikke bor lengst inne i fjellheimen, uten internett, radio og TV, har du fått med deg at det ikke var byens egne hoder som senket ski-VM. Det var importert inkompetanse sørfra.

Derfor; ski-VM skader kun omdømme til en oppsiktsvekkende fraværende daglig leder for ski-VM, Åge Skinstad, og en ikke mindre fraværende styreleder Åsne Havnelid.

VM-lederne snubler videre

Og fraværende, ja det har også Norges Skiforbund vært. Som hovedeier av ski-VM, hvor i all verden har skipresident Tove Moe Dyrhaug vært i oppløpet til ski-VM? Faktum er at Skiforbundet aldri har hatt en mer usynlig og kommunikasjonsmessig svakere president, og det i en virkelighet der både skisporten og Skiforbundet står i en historisk problematisk situasjon.

Når Dyrhaug snubler videre i dag, sammen med Skinstad og Havnelid, står de fremdeles på bakglatte ski. Sist onsdag skulle nemlig ski-VMs ledere presentere et løsningsforslag for kreditorene. Heller ikke dette ble det noe av. Nå er møtet utsatt en uke. Har tillitten til VM-lederne vært dårlig fra før, var ikke dette særlig oppløftende..

«Mangel på kompetanse og fraværende ledere»

Jeg vet ikke hvor mye mysterium det egentlig er, at det gikk som det gikk i Trondheim, når mediene og omverden stiller spørsmålet igjen og igjen: Hvordan kunne et ski-VM i Trondheim gjennomføres uten noen som helst økonomisk styring?

Svaret ligger trolig langt på vei i konklusjonen NTNUs tverrfaglige forskingsmiljø ved «Center for Sport and Culture Management Research», fastslo i sin rapport etter konkursen for sykkel-VM i Bergen: «Arrangementet i Bergen var preget av mangel på kompetanse og fraværende ledere».

Parallellen til sykkel-VM i Bergen, som endte med konkurs og kreditorgjeld på 108 millioner, er slående. NTNU skriver om sykkel-VM:

«Arrangørene av sykkel-VM var overoptimistiske, og det ble gjort lite for å få en virkelighetsnær oppfatning av økonomien. De manglet en overordnet plan, og hadde høy grad av risikovillighet og optimisme».

Ikke Trondheim by som sviktet

Derfor; det var ikke Trondheim by som sviktet, verken handelsstanden, hotellene eller restaurantene. Det var leder og styreleder for ski-VM, som sammen med skipresidenten som hovedeier av mesterskapet sviktet kapitalt, og dermed påførte Trondheim så mye negativ presse at ski-VM 2025 ikke vil bli husket som verken folkefest eller Johannes Høstflot Klæbos gullparade.

Når Trondheim får levere på egen maskin, med egne krefter, ser vi resultatene. Byen kan håndtere store events og publikumsmasser, produsere og gjennomføre det vi vet alltid er utfordringer i mega event-produksjoner. Justin Timberlake var i Trondheim for ikke lenge siden, og 2. juli sto Guns N´Roses på scenen på Dahls Arena. Så er det duket for Robbie Williams 16. august, ja i nettopp Granåsen.

Hvorfor lærer ikke idrettslederne?

– Vi må evaluere og så må vi lære av det, hørte jeg Åsne Havnelid si i en av sine kortfattede kommentarer etter at ski-VM-skandalen var et faktum.

Glem det, sier jeg. Sannheten er at lederne for mega events innen idretten i Norge, har det til felles med ordførere, byrådsledere og de som er eiere av begivenhetene, at de helt åpenbart aldri lærer. Hadde de lært hadde ikke ski-VM endt opp som atter en branntomt.

Hundrevis av offentlige millioner svidd av

Hundrevis av millioner er svidd av på mesterskapsprosjekter bare siden 2014. Millionbeløp som ikke har gitt annet enn hodepine.

OL-prosjektene Tromsø2014 og Tromsø2018 var et virvar av oppblåste ordførere, prosjektdirektører ut og inn, og bruk av store offentlige kroner. Havariet var smertefullt.

Så entret et nytt OL-prosjekt, Oslo2022, manesjen. I likhet med Tromsø ble dette et prosjekt der overivrige politiske ledere, ikke forstod sin egen begrensning. Havariet var ikke mindre smertefullt.

Også her var mangel på ledelse smertefullt

Tre OL-prosjekter som alle endte som branntomter. Mangel på ledelse, profesjonalitet og kompetanse ble ødeleggende. En oversikt NRK gjorde viste at det ble svidd av 330 millioner kroner på disse tre prosessene, mens den reelle kostnaden nok er på nivå en halv milliard kroner.

«Vi må evaluere og lære av dette», ble det sagt til kjedsommelighet også etter disse tre skamferte OL-prosjektene.

Skinstad og Havnelid fikk skulderklapp

VM-sjef Åge Skinstad og styreleder Åsne Havnelid fikk skuldeklapp da de møtte styret i Norges Skiforbunds så sent som i mars, altså etter at ski-VM var over. Hvorfor? Jo, for god jobb og oppnådde mål. At dette er en sann historie fremstår like eventyrlig som økonomistyringen av VM-prosjektet.

Det mest typiske i Norge i moderne tid, enten det har vært mega events innen idrett, eller store kulturbegivenheter, som den internasjonale MGP-finalen i sin tid ble omtalt som, er stereotypene som hagler fra arrangører, fra ordførere, byrådsledere og statsråder. Det er ikke måte på hvor mye Oslo, Bergen eller Trondheim skal settes på kartet. For ikke å snakke om merverdiene for besøksindustrien og handelsstand.

Nå dundrer inkassobrevene inn

Ski-VM i Oslo i 2011 omtales gjerne som en suksess, noe Åsne Havnelid aldri legger skjul på. Joda. VM-selskapet fikk et overskudd. Det Havnelid imidlertid ikke sier noe om, var at ikke ett eneste hotell i Oslo var fullbooket under VM.

Akkurat som i Trondheim, der selskapet som hadde oppdraget med å selge hotellrom, trolig går på stygge økonomiske tap. Inkassobrevene, også fra hotellene, dundrer inn til VM-selskapet i Trondheim.

Ski-VM i Oslo skapte heller ikke de store merverdiene

De ansvarlige for store mesterskap, enten det er lederne i arrangørselskapene eller andre i byens politiske ledelse, snakker alltid i store bokstaver om verdiskapning og meromsetning for byen.

Som da daværende HSH (Virke) sa i en pressemelding i forkant av Ski-VM i Oslo, at VM ville gi næringslivet i Oslo en ekstra omsetning tilsvarende 1,45 milliarder kroner, i tillegg til en «formidabel markedsføringseffekt».

En Menon-rapport i etterkant detroniserte HSHs tall fullstendig. Meromsetning for hotell og restaurant ble beregnet til 234 millioner kroner, i tillegg til 62 millioner på varehandel og 12 millioner på transport, til sammen 308 millioner kroner. Det er mer enn 1,1 milliarder kroner mindre enn HSHs elleville estimat på 1,45 milliarder.

Negative merverdier i Trondheim

Trøndersk VM-jubel til tross: Det ble for svak hotellbooking og negativ meromsetning for Trondheim by.

På samme vis ble ambisjonene for ski-VMs betydning for handelsstand og besøksindustrien i Trondheim, senket av Adresseavisens dag-til-dag-rapportering på omsetning i byen.

Da ski-VM var over viste det seg at omsetningen i Trondheim til og med var lavere enn for tilsvarende periode i fjor.

Vi kan ikke fortsette slik

Når vi ser igjen og igjen at disse store idrettsprosjektene skamferes, uten at noen drar i nødbremsen og krever endring, må regjeringen ved kulturdepartementet ta grep. Vi kan ikke og skal ikke ødsle offentlige millioner på prosjekter som ikke kan dokumentere at de har en styringsdyktig ledelse med nødvendig kompetanse på alle kritiske områder.

Det er nemlig en hel del vi kan gjøre i Norge med å styre opp begivenhetssatstingene i mega event-kategorien. Regjeringen ved Kulturministeren må stille langt tøffere krav når tilskudd i hundremillioners klassen sendes arrangørselskapene.