Sjømatnæringen hyller kong Harald: – Et forbilde og en inspirator

Kong Harald har vært viden kjent som idrettskongen, sportsidiot som han flere ganger har kalt seg selv. Norsk toppidrettsutøvere i alle idretter, vet hvilken genuin interesse kongen har hatt for idrett.

Saken fortsetter under bildet

Bildet der Ståle Solbakken legger hånda på skulderen til en rørt konge, da landslaget reiste rett til mottakelse på slottet etter ankomsten til Norge. er ikonisk. Utvilsomt ett av «Årets pressefoto i Norge».

Sjømatkongen

At kong Harald også tituleres som sjømatkongen, av en samlet sjømatnæring, er fint å konstatere på en dag som denne, der hele Oslo sentrum preges av at kongen stedes til hvile på Akershus festning.

Fra ledelsen i Norges sjømatråd til én av næringens største profiler, Gustav Witzøe, fremheves kong Haralds betydning i arbeidet med å bygge posisjon for norsk sjømat verden rundt.

Kongen var et forbilde og inspirator

– For oss som har valgt å bygge, skape og bo ute på kysten, har Kong Harald vært både et forbilde og en inspirator, sier Salmars grunnlegger, eier og styreleder Gustav Witzøe.

Dette utsagnet kan stå som en samlende hedersbevisning fra hele sjømatnæringen.

Kong Harald var ikke bare en lidenskapelig laksefisker, enten han var i Lærdal eller i Altaelva. Han var også en strålende ambassadør for norsk sjømat, på de mange utenlandsreisene der sjømat fra Norge ble servert. Gustav Witzøe er rosende i sin omtale av kongen.

– Betydde mye for oss

– Jeg har selv hatt gleden av å møte Harald tre ganger på Frøya. Én gang som kronprins og to ganger som konge. Han viste stor interesse for virksomheten, menneskene og utviklingen av havbruksnæringen. Det var en interesse som betydde mye for oss, og karakteristisk for hvem kong Harald var.

– Han hadde en egen evne til å se hele Norge og menneskene som bor der. Han viste respekt for dem som lever av havet, for kystsamfunnene og for dem som våget å satse på en framtid der stadig færre trodde at det var mulig å bo og skape nye arbeidsplasser. Kong Harald vil bli dypt savnet og husket med stor respekt og takknemlighet, sier Gustav Witzøe.

Kongen med «Gutta på tur»

– Det var faktisk kong Harald selv som foreslo at vi skulle dra på tur sammen, forteller Arne Hjeltnes, da jeg spør han om «Gutta På Tur»-opplegget med kongen i 2010.

– Brimi-en var på Slottet og møtte kong Harald i anledning av at han hadde blitt slått til ridder av St. Olavs Orden. Det var da de kom i snakk om våre turer, og kongen spurte om det ble flere turer. «Bare hvis kongen blir med», svarte Brimi´en kjapt. Kongen behøvde ikke noe betenkningstid han. «Jeg blir med jeg», sa kong Harald.

Dermed var det bare å pakke sekken, med kurs for Laksforsen i Vefsn.

Kongen, Ulvang og Dæhli

– Hvordan var det å dra på guttetur med kongen?

– Det var veldig trivelig. Kongen var ikke så opptatt av at det skulle være TV. Han ville bare fiske og sitte om kvelden og prate med Vegard (Ulvang) og Bjørn (Dæhli) om gamle skirenn.

– Dro kongen noe laks?

– Nei, da, vi fikk ikke fisk, men kongen var like blid, og bare glad for å komme seg vekk. Han satt i elva og sa at «det vanligste er at man ikke får noe». Det var en veldig fin opplevelse med en kong Harald som bare var nedpå, ujålete og trivelig, og alltid med en god replikk på lur, erindrer Arne Hjeltnes, om den historiske utflukten for 16 år siden.

Dronning Sonja var også med «Gutta på tur»

Bildet av kong Harald som koser seg rundt bålet, med «Gutta på tur» ved Laksforsen, er illustrerende for den joviale personen kong Harald var. Programmet gikk på TV2 noen dager før julaften, 21. desember i 2010, og var det mest sette TV-programmet på TV2 i romjulen det året.

Senere var også dronning Sonja med «Gutta på tur» i deres comeback-sesong i 2017. Da reiste de til Lofthus i Hardanger, og den spreke dronningen hadde akkurat fylt 80 år.

Kongen og havet

Kong Harald var sterkt knyttet til det maritime. Som ivrig seiler og lidenskapelig laksefisker hadde han et personlig og livslangt forhold til havet. Dette preget også hans gjerning som handelsambassadør.

Uansett hvor kongen reiste i verden, ble den norske laksen, torsken, silda og kongekrabben ofte servert.

Brobyggeren mellom tradisjon og marked

Norsk sjømat eksporteres i dag til over 150 land, og grunnlaget for denne suksessen ble i stor grad forsterket av kongeparets offisielle reiser. Enten det var gallamiddager i Tokyo, Paris eller Washington, sørget kong Harald for at råvarene fra kalde, norske havområder ble presentert for verdenseliten.

Næringen minnes en konge som like gjerne tok på seg fabrikkfrakk for å snakke med arbeiderne på filétlinja, som å skåle med keisere og presidenter, alltid med den samme folkelige varmen og tilstedeværelsen.

En konge i støvler og arbeidsfrakk

Norges sjømatråd har ansvaret for å bygge posisjon for norsk sjømat rundt om i verden. Direktør for sjømatrådet, Christian Chramer er ikke tvil om kong Haralds betydning:

– Kong Harald har alltid vært en stolt ambassadør for norsk sjømat. Engasjert og dedikert for å gjøre norsk sjømat kjent over hele verden. Hans varme og jordnære vesen har åpnet dører i møter med utenlandske statsledere, importører, fiskehandlere og forbrukere. I støvler og arbeidsfrakk, enten det har vært i produksjonslokaler eller ved fiskedisker, har kongen imponert mange internasjonale kunder og journalister. Kong Harald har utvilsomt vært en sjømatkonge, og den aller beste representanten sjømatnæringen kunne ha ønsket seg, sier Chramer.

Kongens lakserekord

Med fluestang i hånden og kun elvesus som «bakgrunnsmusikk», har Kong Harald lagt igjen mange timer i lakseelvene. Fortrinnsvis i Lærdal og i Altaelva.

Gjennom flere tiår har kongen vært å se i lakseelvene. Hans personlige rekorder forteller om en skikkelig sportsfisker.

Kong Haralds lakserekord er fra hans favoritt, Lærdalselva, der han i sin tid landet en kjempelaks på hele 18,5 kilo. Han har fisket i Lærdal helt siden 1951 og har i intervjuer beskrevet elva som sin store lidenskap.

Altaelva har vært en annen av kongens favorittelver. I denne verdenskjente storlakselva har kongen fisket trofast i over 30 år. Hans personlige rekord i Alta er en laks på 15,5 kilo, tatt på flue i den kjente sonen Sandiakoski.

Ny konge, ny tidsregning

Kong Haakon har også et sterkt forhold til det maritime, men i motsetning til sin far som var seiler, er vår nye konge en habil brettseiler, kitesurfer og vanlig surfer.

Jeg regner med at også kong Haakon blir en god mann for sjømatnæringen, i arbeidet med fortsatt å bygge sterk internasjonale posisjon. I april i år besøkte han sjømatbedrifter i Møre og Romsdal, i forkant av det offisielle besøket til Japan i juni. Det er en god indikasjon på engasjementet.

Sjømat står åpenbart ofte på de royale middagsbord. Da kronprinsesse Ingrid Alexandre ble konfirmert gikk det i laksetartar og bakt kveite med høstgrønnsaker og skalldyrsjy. På 18-års-dagen var det verken burger eller pommes frittes. Da valgte kronprinsessen lysing, miljøbevisst ung dame som hun er, med et uttalt ønske sies det, om å spise mindre kjøtt.

Vi takker for innsatsen

Vi takker kong Harald for iherdig innsatsen gjennom et langt liv. Først og fremst fordi han i alle begrepets dimensjoner har vært en folkets monark, av stor betydning for mangt og mye, sjømatnæringen ikke minst, som vi har fått sterke vitnesbyrd om, for idretten og selvfølgelig for norsk næringsliv.

«En konge må handle med frie hender, stå alene, ikke ledes, ikke lokkes», skrev Ibsen.

Kong Haakon går en utfordrende tid i møte, men jeg håper for hans egen del, for norsk presse og for oss alle, at han omgir seg med kunnskapsrike og sterke rådgivere, verd å lytte til, slik at han kommer godt i gang med sitt arbeid.

Selvfølgelig ønsker vi masse lykke til!

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca