Gresskar og drikke fra Nordre Bergan Gård

Nordre Bergan gård i Sandefjord, som drives av Anita og Agnar Lund, er mest kjent for sine gresskar og drikkevarer både med og uten alkohol.

Redaksjonen

Publisert mandag 22. oktober 2018 - 10:02

– Bestefar kjøpte gården i 1935. Han drev med dyr og grønnsaker, og i 1950 kom epletrærne til Nordre Bergan. Bestefaren min var torghandler i Sandefjord, så vi har lange tradisjoner for salg direkte fra gården og nær kontakt med kundene våre, sier Agnar Lund.

– Direktesalget startet med eple og gulrot. Da jeg tok over gården i 2003, var direktesalg en filosofi vi fortsatte med. God kontakt med kundene er veldig viktig for oss. Det gjør oss enda bedre og kundene fornøyd, sier han.

Startet gårdsbutikk

I 2015 tok de det et steg videre, og startet opp med en gårdsbutikk.

– Det hele startet med at jeg ønsket å jobbe mer på gården sier Anita Lund, som da arbeidet i restauranten på Scandic Park Hotel i Sandefjord.

– Gårdsbutikken ble en stor suksess og vi har utvidet sortimentet i den fra år til år. Rundt 70-80 prosent av varene i butikken er produsert på gården. Nå jobber jeg hundre prosent på gården og det trives jeg veldig godt med sier hun videre.

Nordre Bergan gård satser på gresskarproduksjon.

Setter gresskar på matkartet i Norge

– Vi startet med gresskar helt på begynnelsen av 2000-tallet. Da var det nesten ingen som drev med det. Vi så at flere og flere begynte å feire Halloween, og med dette var det også flere som etterspurte skikkelige gresskar. Vi så nok en mulighet her. Vi tok også kontakt med Bama på om de kunne ta inn gresskarene våre, blant annet med tanke på Halloween. De så positivt på dette og vi har sett en stor interesse for gresskarene også ute i butikk. Det som er litt artig er at vi har hatt mange amerikanere innom på jakt etter gresskarene våre. Vi har i tillegg et eget Halloween arrangement hvert år her på Nordre Bergan siste helgen før Halloween og da har vi hatt opp mot 1300 mennesker innom på to dager, forteller Agnar Lund.

Gresskar som spennende matvare

– Selv om vi leverer gresskar til Halloween, har vi de siste årene siktet oss mer inn på gresskar som matvare, forklarer Anita.

Gresskar er en allsidig og flott grønnsak som mange ikke har noe særlig forhold til. Det ble regnet som fattigmannskost under krigen og hadde et dårlig rykte.

– Vi ser nå at flere fatter interessen for dette spennende produktet. Det mange ikke vet er at gresskar er veldig sunt. Det har mye betakaroten og er bra for syn og hud. I det siste har vi gjort mye spennende sammen med Bama og en rekke kjente kokker for å sette gresskaret på menyen både i hus og hjem, men også i restaurantmarkedet, sier hun.

Eplemost først - deretter kom sideren

– I 2013 startet vi med eplemost. Vi hadde tenkt på dette lenge, blant annet fordi Anita ville jobbe mer på gården, sier Agnar.

– Eplemosten ble veldig populær og allerede etter ett år hadde vi en fin økning av salget. Jeg tror at mye av grunnen til at den slo så godt an er at vi satser på epler av høy kvalitet som råvare for mosten. Alle eplene kommer fra vår egen produksjon samtidig som vi presser når eplene er godt modne. Det vil si at eplemosten får en god fylde og sødme, sier Agnar.

– Vi har også satset på god design og det hjelper selvfølgelig også på salget, understreker han.

Klima og jordsmonn i Vestfold egner seg bra for produksjon av epler og eplemost. Det er mange soldøgn og morenejord som er steinrik. Det hjelper på oppvarmingen av jordsmonnet og gir gode forutsetninger for denne produksjonen.

Ønsker at flere bønder skal produsere sider

På Vestlandet er det full fart i markedet sidermarkedet for tiden. Vi ser nå at også markedet på Østlandet er på vei opp, men vi ser også at restaurantene er litt redde for å bruke det selv om flere og flere får opp øynene for norsk drikke. Jeg tror dette har mye med kompetanse å gjøre. I Norge har vi et stort mangfold av alkoholholdig drikke som fullt ut kan konkurrere med det vi importerer. Vi ønsker helt klart at vi får flere kollegaer som starter med siderproduksjon. På denne måten bygger vi synlighet, omdømme og kunnskap rundt cideren i Norge, forklarer Agnar Lund.