Illustrasjonsfoto: SIAL Paris

Omsettingen av matvarer på terskelen til en revolusjon

Detaljomsetningen av matvarer er i dyp forandring verden over, og det skjer raskere enn noen gang før. Strukturer, organisasjoner, posisjonering på markedene, tilbud, partnerskap – ingenting er uberørt av revolusjonen.

Redaksjonen

Publisert onsdag 17. oktober 2018 - 04:17

– Og det er ikke bare markedsformene som er i endring. Hele sektoren er preget av nyskaping og innovasjoner, sier Nicolas Trentesaux, som er direktør for SIALs internasjonale nettverk.

SIAL Paris blir arrangert på messesenteret Paris-Nord Villepinte i dagene fra 21. til 25. oktober.

Hva skjer?

Omstillingene gjelder alle aspekter av internasjonal produksjon og omsetning av matvarer – fra produkter, til betalingsmetoder og omsetningsplattformer. Drivkreftene er en kombinasjon av skjerpet bevissthet blant forbrukerne, og vilje og evne til innovasjon hos produsentene.

– Nærhet, service og samspill mellom aktørene er uten tvil nøkkelord for den pågående revolusjonen», mener Trentesaux.

Han sier at rangeringen av de største matvarekonsernene er et eksempel:

– Hvert år blir kortene stokket og delt ut på nytt. Den største forandringen akkurat nå er Amazons spesielle vekst og utvikling.

Ny teknologi

Digitalisering fører til at mennesket kommer nærmere maten: Vi ser en form for re-humanisering av bransjen. Matvarekjeder verden rundt reduserer størrelsen på de enkelte utsalgene. Små supermarkeder, Click-and-Collect og spesialiserte utsalg har vind i seilene som aldri før, mens hypermarkedene blir redusert med tusenvis av kvadratmeter.

Kjøpmenn, som tidligere flyttet ut av bysentrene kommer tilbake, og den klassiske modellen med korte omsetningsledd går fra suksess til suksess.

Kina viser vei

Hvert land har sin egen modell, ettersom hver region rendyrker sine egne spesialiteter (noe SIAL har spesialisert seg på å registrere). Man handler ikke matvarer på samme måte i Canada, Indonesia, Frankrike eller India.

Kina har inntatt en lederrolle i utviklingen på verdensmarkedet, og gått forbi California, som likevel fortsetter å være en inspirasjonskilde for innovasjon i matvareomsetningen.

– Forklaringen er at den kinesiske modellen har en enestående kapasitet for å utvikle kommunikasjon og tjenester, og samtidig komme forbrukerne i møte, sier Nicolas Trentesaux.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)