Bernt Bucher-Johannessen er daglig leder i Hanen, som er hovedarrangør for oste-VM i begynnelsen av november.

Klart for det norske osteeventyret

Oste-VM (World Cheese Awards) arrangeres i Grieghallen i Bergen 2. og 3. november. Hovedarrangør er Hanen. I denne kommentaren kan du lese Bernt Bucher-Johannessens (daglig leder for Hanen) tanker foran det store mesterskapet.

Publisert
Bernt Bucher-Johannessen er daglig leder i Hanen, som er hovedarrangør for oste-VM i begynnelsen av november. (Foo: Hanen)

«Vi var en liten gruppe norske ystere og tilretteleggere som satt i den vakre kongresshallen Kursaal i San Sebastian på kvelden den 16. november i 2016. Vi var ganske så trøtte etter den lange reisen og hovedpersonen selv, Gunnar Waagen, hadde sovnet, men våknet brått idet Kraftkar fikk sin supre bedømmelse og ble kåret til verdens beste ost under World Cheese Awards 2016.

Les også: Osteklar for VM

Barndommens oster

Da jeg var liten, var osten en viktig del av frokostbordets gleder og sorger. Som liten gutt elsket jeg brødskiver med smør og brun(ost), men synes det var noe veldig rart med pappas pultost og ikke minst gammelost, og det hjalp ikke at han tok på syltetøy av og til. Hver gang osteklokken ble åpnet ved at han løftet av glasslokket, sev det ut en underlig lukt og det undret meg at ikke søstrene mine, ei heller mamma spiste osten pappa likte så godt. Da mine barn var små og vi samlet oss rundt frokostbordet søndag morgen hadde ikke jeg tatt over min fars osteønsker og ostene jeg nøt var ofte en fransk Camembert eller en Roquefort, mens ungene spiste Norvegia.

Dette var på den tiden jeg også var med å drive restauranter i Oslo med Sult & Tørst som den meste kjente. For både kokkene og oss andre var norsk ost noe vi ikke brydde oss om selv. Ostene våre var kun utenlandske, og særlig fra Mons i Frankrike. Dette endret seg ikke før jeg tok med kokkene på Bondens marked som hadde startet i Birkelunden nedenfor der restauranten lå. Der traff kokkene spennende bønder som hadde våget og gå nye veier med bruken av deler av melken de produserte.

Osteproduksjon i endring

Den norske ostehistorien kan fortelles på flere ulike måter og kanskje er den litt mer mangfoldig enn vi tror, men utviklingen av norsk landbruk har vært og er helt grunnleggende for det ostetilbudet vi får.

Jeg bruker å dele opp tiden i før 1951 – da det ble lovpålagt at all ost måtte lages av pasteurisert melk – og etter 2001, da dette kravet ble opphevet.

I disse 50 årene utviklet norsk landbruk seg på mange måter positivt, med økt produktivitet og bedret lønnsomhet, men mye av mangfold både i produksjon og i tilbudet av oster endret seg til det negative. Lokale produksjon ofte knyttet til en aktiv stølsdrift ble sterkt redusert, og en sterk fasinasjon for utenlandske mattradisjoner, til at norske oster kom fullstendig i bakevja, ikke minst hos nye generasjoner.

Utvikling av nytt regelverk og økonomiske ordninger har vært viktig for at gårdsgründere i det hele tatt skulle få lov til å lage ost, og samtidig tørre og satse på en slik produksjon og til slutt også kunne tjene penger på salget av osten.

En kort kronikk vanskeliggjør å nevne alt, men rett til lokal fordeling av egen melkekvote, innføring av henteplikt i stedet for leveringsplikt av melk, etablering av gode støtteordninger, og ikke minst kompetansemiljø som kunne lære opp nysgjerrige bønder i ysting og osteproduksjon. Etter hvert begynte også Mattilsynet begynt å spille på lag.

Men å få til en slik endring har ikke kommet av seg selv, og særlig rollen til Norsk gardsost og Pascale Baudonnel har vært meget viktig. Deres kunnskapsdeling og søkelys på kompetanseutvikling har vært viktig. Nå kan til og med nye ystere lese en egen lærebok i ysting på norsk skrevet av Ragnhild Nordbø.

Byen e’ Bergen

Da Norge nå hadde fått en ost som hadde blitt kåret til verdens beste, og konkurransen hadde blitt gjennomført utenfor England, hvor den er blitt arrangert i over 30 år, så slo det meg at kanskje Norge og Bergen kunne være et egnet sted for World Cheese Awards.

Vi gikk hen og spurte og fikk til vår store glede, ja fra eierne av konkurransen. Med det begynte den store jobben med å finne samarbeidspartnere og økonomiske støtte til å gjennomføre det store arrangementet – som nå heter Oste-VM.

Oste-VM består av selve ostekonkurransen World Cheese Awards 2018, der over 3000 oster skal bedømmes av 230 dommere.

50 norske oster

50 av ostene er norske og på matfestivalen Matnasjonen Norge kan du få oppleve den største samling av norske oster noen gang samlet av Tine, Meny og Norsk gardsost. Ostene vil en selvfølgelig både få smake og kjøpe. Ute foran Grieghallen vil en kan en få oppleve et stort Bondens marked, en egen bondegård og produsenter med spesialitetsmerke fra Matmerk.

Det vil også være tilbud om en egen Fagdag for norsk mat og drikke i regi av Matmerk i samarbeid med Hanen og Norsk gardsost.

Arbeidet med Oste-VM er blitt en stor dugnad blant alle som jobber med ost i Norge. Vi gjør denne jobben for å økte osteinteresse hos norske forbrukere og få de til å kjøpe mer norsk ost.

Alle vi som arbeider med arrangementet vil få ønske deg hjertelig velkommen til Bergen og Grieghallen 2. og 3. november – til en helt unik matopplevelse med tusenvis av oster».

Les mer om oste-VM i det siste nummeret av magasinet Horeca (nummer 6 2018)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

World Cheese Awards 2018 (Oste-VM)

* Hanen er offisiell arrangør sammen med Norsk gardsost.

* Hovedsamarbeidspartnere er Innovasjon Norge, Tine og Meny.

* Samarbeidspartnere ellers er Oluf Lorentzen, Scandic Hotels, Matcompaniet, Matmerk, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Norges bondelag og Sparebanken Vest. Bondens marked og Matarena er også med.

* Les mer på Ostevm.no

Powered by Labrador CMS