Sommer-Danmark får rundjuling i norske medier, men virkeligheten er langt fra så ille

Danmark har i årevis surfet på en bølge av sommer-entusiasme i norske medier. Bildet har vært entydig positivt. Nå er virkeligheten snudd på hodet. Det er ikke lenger deilig å være norsk i Danmark. Nå er det ikke bare dyrt å være norsk i Danmark. Det nærmest advares mot å reise til Danmark fordi det er «svindyrt», et uttrykk brukt senest i TV2-nyhetenes reportasje lørdag 8. juli.

Pussig nok har Visit Denmark og dansk besøksindustri overlatt historiefortellingen til norske medier, med det resultat at Danmark har fått grisebank i store oppslag

i oppkjøringen mot sommerferien. Det sier seg selv at dette påvirker folks oppfatning og dermed ferievalg, samtidig som den svenske kronen nå ligger krone mot krone mot den norske. Dagens Næringsliv skrev 30. juni om en småbarnsfamilie som ferierte i Danmark i fjor, og syntes det var dyrt. «Nå er valutakursen enda verre, så vi er glade for at vi ikke skal dit i år».

Les også: Norske Helene Hallre styrer fra Århus

Risikerer store tap

Dette er bildet av Danmark i Norge for tiden, uten at jeg har sett ett noen forsøk fra Visit Denmark, med eget kontor i Oslo, eller dansk besøksindustri, på å kommunisere det reelle virkelighetsbildet, eller i det minste forsøke å balansere den massivt negative pressedekningen. Det er ingen dristig påstand at dansk besøksindustri risikerer betydelig tap i sommer. Ikke bare på færre norske gjestedøgn, men også færre svenske.

Les også: Oslo, en av Europas heteste destinasjoner

Er det virkelig så ille?

Er situasjonen og virkelighetsbilde virkelig så ille? Jeg tok med en prosjektleder med kalkulator, og reiste til Århus for å sjekke. Kortversjonen er at, ja, du må gange alle kjøp med 1,60. Men, fordi mange varer i utgangspunktet er billigere i Danmark, tross markant prisstigning også der, er det mye som koster det samme som i Norge, og det er også varer som er betydelig rimeligere, den heftige valutakursen inkludert. Matvarer og drikkevarer alle kategorier ikke minst. Så hvorfor bretter ikke Visit Danmark og dansk besøksindustri ut det store bildet, i stedet for å bli mørbanket i norske medier dag etter dag? Mer om det etter hvert.

Les også:  Metallica, Springsteen, Coldplay og nordmenn - de store rockestjernene i sommer-Göteborg

Danmark klarer seg bra

Prisbildet innenfor hele besøksindustrien vil alltid variere avhengig av hvor du befinner deg, om du er i storbyer eller i distriktene. Når VG nylig rapporterte om 140 NOK for en halvliter i Nyhavn, Københavns populære restaurantområde, er det som i Norge; besøker du de fjongeste restaurantområdene, betaler du deretter.

Vi kjøpte samme halvliter for 50 danske, altså 80 norske, i Århus. Det er 60 norske kroner billigere enn i Nyhavn. Og Århus er ikke akkurat utkant-Danmark. Vi snakker landets nest største by med 336.000 innbyggere og 50.000 studenter. 195 NOK for et glass Chardonnay i Nyhavn skriver VG, mens vi betalte 118 NOK for samme glass i Århus. Igjen; oppsøker du de hotteste oasene i hovedstedene, enten du er i København, Stockholm eller Oslo, jakter du de gode opplevelsene, ikke de laveste prisene.

Les også: Sommerbyen Tønsberg

Danmark versus Norge

Så hva er prisnivået i Oslo? «Oslo er en a verdens dyreste byer å kjøpe øl i», skriver Aftenposten. Avisa Oslo omtaler 10. mars i år følgende Oslo-priser: 120 kroner for en flaske 0,33 Carlsberg på «Bar Bardot» ved Nationaltheatret. 119 for 0,4 Frydenlund pils på «Tolvte og Kranen» på Munch-museet, 126 for Carlsberg 0,5 på «Underbar» Aker Brygge, og 124 kroner for Carlsberg 0,33 på BA3 i Bygdøy Allé. Med andre ord: Danmark hevder seg veldig bra, selv når du ganger prisen med 1,60.

Neida, prisen på drikkevarer er ikke alt her i verden, men for de fleste av oss er drikkevarer en ikke ubetydelig andel av feriebudsjettet. Hva en halvliter koster rundt om i verden, har nesten blitt en Veritas-metafor når vi måler kostnadsnivå. Snittprisen for en halvliter på restauranter i Århus-området lå stort sett rundt 50 DKK (80 NOK). Noen steder litt lavere, helt nede i 39 DKK, og noen steder litt dyrere enn 50 DKK. Likevel billigere enn i Norge.

Rema 1000-handlekurven er billigere i Danmark

Turister som leier feriehus stod for 42 prosent av alle gjestedøgn i Danmark i 2021. Camping og hotell som begge stod for 23 prosent.

Mange nordmenn som reiser til Danmark leier feriehus, de kjører bobil eller har med campingvogn. Det betyr at trivelige matvarepriser er viktig for feriebudsjettet. Vi sjekket derfor matvareprisene hos Rema1000, som i dag er største aktør i Danmark.

Første uka av juni kostet en kurv danske jordbær på Rema 1000 Århus 26 DKK (41,60 NOK). Hos Rema1000 Tønsberg kostet en kurv norske jordbær 89,90 NOK på samme tidspunkt, altså 48,30 NOK forskjell med fordel Danmark.

Hva så med en handlekurv fylt med kjente og identiske merkevarer hos Rema1000 Danmark og Rema 1000 Norge? Sluttsum Rema1000 Århus: 567,50 DKK (908 NOK). Sluttsum Rema 1000 Tønsberg: 952,10 NOK. Differanse på 44,10 NOK i favør Danmark. Alt utregnet etter en kurs på 1,60. Norges Bank kurs 30. juni var 157,16, som 7. juli var 157.13, som den ligger der. Med tilleggene som kortbetaling innebærer, ser vi at 1,60 over tid i sommer, er en grei kurs.

Omsetter 166 milliarder

Norge er et utenlandsk primærmarked for Danmark. Store svingninger opp eller ned gir derfor betydelige utslag for besøksindustrien, og i neste omgang for regionenes og destinasjonenes brutto verdiskapning. Det totale turismeforbruket i Danmark var 166 milliarder NOK i 2020. Pluss/minus på nivå med den norske verdiskapningen.

I 2019 la utenlandske turister igjen 98,4 milliarder NOK i Danmark. En verdi som gav 47.000 heltids sysselsatte, med skatteinntekter på 26 milliarder NOK. Får Danmark et større tap på norske og svenske gjestedøgn denne sommeren, som er sannsynlig, handler dette derfor om store penger. Rundt 175.000 mennesker jobber innen dansk turisme, omtrent som i Norge. Ei næring leverer årlige skatteinntekter på nivå 90 milliarder NOK.

Danmark burde vært tøffere til stede

Selvfølgelig burde Danmark med sin besøksindustri, med Visit Danmark i spissen, vært langt mer offensivt og tøffere til stede på den norske markedsplassen, i kampanjene og i mediekommunikasjonen, for å balansere den negative medieomtalen Danmark har fått den senere tid. Danmark har tross alt mye å melde. 

Det er ingen formildende omstendighet at strategier og kampanjer har vært planlagt i lang tid. Når aktuelle situasjoner oppstår, som den helt ekstraordinære valutasituasjonen Danmark har vis a vis både Norge og Sverige, som jo ikke inntraff forrige uke, må dansk turisme evne å snu seg raskt, kaste om sine planer, kampanjer og budskap, og komme seg i angrepsposisjon. Visit Danmark har i årevis har vært en offensiv og innovativ nasjonal markedsfører, så denne tafattheten overrasker.

«Prisforskrekkede nordmenn»

Når region Nordvestkysten på Jylland lanserte en «last minute»-kampanje nylig, som «skal lokke prisforskrekkede nordmenn til Danmark», er det en beskrivende illustrasjon på situasjonen. «Den norske kronen holder nordmennene hjemme», skriver Destination Nordvestkysten i en pressemelding, og slår fast at feriehus- og feriesentrene i regionen opplever at «nordmennene holder på pengene på grunn av den lave norske kursen».

Hva kampanjen inneholder, om det er noe insentiv, står det ingen ting om, så jeg formoder at dette kun er en tradisjonell reklamekampanje i panikkens time, fordi man ser nedgang i bestillingene. En kampanje som kommer på et tidspunkt da nordmenns ferieplaner forlengst er lagt.

Virkeligheten langt mer positiv

-Ja, hva mener du vi skal gjøre? - har flere enn én dansk leder innenfor reiseliv og besøksindustri spurt, når jeg har utfordret dem på situasjonen, hvorfor de sover i timen. Svaret er ingenlunde NASA-teknologi: Tradisjonell reklame med hvite strender og høye smørbrød funker dårlig hvis folks lommebok og feriebudsjetter skriker NEI.

Så er det store paradokset at virkeligheten vi identifiserte på vår research-reise i Danmark, gir et langt mer nyansert og oppløftende bilde av prisbildet enn den negative nyhetsflommen vi har sett i Norge i forkant av ferietiden, som éndimensjonalt baserer seg på at du må gange alle danske priser med 1,60.

Det er jo denne virkeligheten som burde preget kommunikasjon og budskap i Norge, nemlig at Danmark ikke er «svindyrt». For dansk besøksindustri, for mange nordmenn og svensker som denne sommeren velger bort Danmark, fordi de ikke har denne virkelighetsforståelsen, fordi mediene har fortalt en annen historie, er dette synd, og det kan vise seg å bli en særdeles kostbar øvelse.

Blant en rekke kontakter og dialoger fortalte jeg Århus borgmester Jacob Bundsgaard, om våre positive research-resultater. Han svarte: -Det gleder meg at norske turister ikke opplever prisnivået i Danmark og Aarhus som et problem. Når det gjelder å kommunisere dette ut, vil vi lokalt ta fatt i de nasjonale turistmyndighetene. Men, samtidig har jeg tillitt til at norske turister er klar over at man får mye for pengene som turist i Danmark».

Alle vet at Danmark er dejligt

Jeg var med i startfasen av det som etter hvert ble en sterk Danmarks-drive i Norge, da jeg i andre halvdel av 80-tallet jobbet i den internasjonale byrågruppen Ogilvy i Oslo. Vi var Norges første rene PR-byrå da jeg inviterte daværende turistsjef for Danmark i Norge, Holger «Danske» Henriksen, til et første trivelig møte for å snakke om hva vi kunne gjøre for Danmark. Ogilvy hadde allerede fergeselskapet DFDS som kunde. Resten er historie. Danmark ble ikke bare mer og mer kjent i Norge. Danmark ble en gedigen feriefavoritt.

Hva kan industrien påvirke?

Verdens besøksindustri herjes med jevne mellomrom av store tap som kommer i sykluser med fugleinfluensa, askeskyer fra vulkanutbrudd og Covid-epidemi. Forhold industrien ikke kan påvirke. Men, når en kraftig valutaendring skjer, som gjør at både nordmenn og svensker må gange alle kjøp i Danmark med 1,60, fordi den danske krona er bundet opp mot euro med en fast valutakurs, mens Norge og Sverige har flytende kurs, er dette forhold som både kan påvirkes og gjøres noe med. Valutakursen kan ikke besøksindustrien påvirke. Det totale kommunikasjonsbildet derimot, kan industrien ikke bare påvirke, men i stor grad styre når virkeligheten viser seg å være den vi har erfart, altså langt mer positiv enn nyhetsbildet i Norge. Tar du ikke eierskap til egen historie, lever du alltid farlig.

Reklamekroner ut av vinduet

Sitter du stille i båten, og kun bedriver sedvanlig turistreklame med opplevelser, sol og sommer, mens mediene hamrer løs med titler som «Prissjokk», «Her forsvinner feriepengene fort», «Fryktelig dyrt i Danmark», som betyr at historiefortellingen overlates til andre, kaster du store reklamepenger ut av vinduet.

Alle vet at Danmark har mye å by på, men tror folk at ferien blir for dyr, hjelper det ikke hvor fargerikt sommer-Danmark er. Mange nordmenn velger andre destinasjoner i sommer, Sverige ikke minst, der vi nå har en normal valutasituasjon svenske og norske kroner imellom.

Hva denne sommeren bringer, blir interessant lesing utover høsten når besøkstallene tikker inn. Norge vil utvilsomt oppleve stor trafikk. Det samme vil Sverige. Danmark er utropstegnet, men la oss håpe Visit Danmark og besøksindustrien ikke rammes for hardt, at jungeltelegrafen går med fortellingen om at Danmark fortsatt er å regne med, tøff valutasits til tross.

Det fortjener en ufortjent mørbanket dansk besøksindustri!

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca